Juergen: Den kristne martyr

I kristendommen er ikke martyrdøden knyttet til løftet om frelse.

Frelsen blir gitt av den Eneste som noen gang har gitt, og som er i stand til å gi, en garanti om frelse: jøden Yeshua fra Nasaret.

Han trengte aldri å stille spørsmål om sin egen frelse, for menneskehetens frelse ble gitt ved ham. Og enhver frelst person, profet, prest eller lekmann, mann, kvinne eller barn, er alle frelst pga Yeshua og hans seier over døden. Og Guds stemme stadfestet for menneskene:

Mark 1:11
Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.

Men da Jesus selv kalte seg for “Sønnen”, ble overklasse-jødene rasende på denne mannen som de mente var blasfemisk:

Joh 5:18
Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.

Joh 10:31-39
Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: «Mange gode gjerninger som er fra Faderen, har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?» Jødene svarte: «For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder? De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. Hvorfor sier dere da til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.» Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp bort fra dem.

Også da Jesus sa til en lam mann: “Dine synder er tilgitt”, reagerte de på samme måte:

«Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre enn Gud kan tilgi synder?»

Jesus visste at ved å tale sannheten så ville mange mennesker ønske å se ham drept.

Men Han gjorde det helt klart at verken jødene eller romerne kunne ta hans liv:

Joh 10:17-18:
Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.

Og Evangeliet beskriver Jesu død på korset slik:

Luk 23:46
Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

Det var altså av egen fri vilje at Jesus gav sitt liv for menneskeheten. Da disiplene ønsket å kjempe med sverd for å unngå at Jesus ble arrestert, sa han:

Matt 26:51-54
«Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»

Jesus var mer enn martyr, mer enn en religiøs person som ble drept for sin tros skyld.

Men hans vilje til å gi sitt liv som en løsepenge for hele menneskeheten, var tydligvis et sterkt forbilde for disiplenes møte med martyrdøden.

Hvis vi ser bort fra Judas, så led alle apostlene unntatt Johannes martyrdøden. De ble ikke drept i en indre strid der sjalu kristne kjempet om makten over menigheten. De ble ikke engang drept med sverd i hånd i det de kjempet en kjødelig, voldelig kamp. De ble alle torturert drept for å ha stridd den gode strid, den gode jihad, om du vil…

Og selv om Johannes døde en naturlig død, så skjedde det på fangeøya Patmos der han hadde blitt forvist, og trolig ble han torturert og måtte utføre tvangsarbeid.

Det finnes en legende om apostelen Peter som ikke står i Bibelen, men det skulle ikke forundre meg om den er sann:

Da Peter var på flukt fra henrettelse i Roma, fikk han et syn av Jesus som var på vei i motsatt retning, dvs på vei inn i byen Roma. Peter spurte hvor Jesus skulle, og Jesus svarte at han var på vei til Roma for å lide og dø sammen med de kristne som var fanget der. Da snudde Peter og gikk inn i byen igjen og aksepterte martyrdøden (http://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Peter#Martyrdom)

Men martyrdøden var altså ikke utslagsgivende for de kristne martyrenes frelse. De ble ikke mer frelst når de steinet, saget i to, kastet til løvene, korsfestet eller halshugd.

Deres egne gjerninger, til og med deres grusomme død, kunne ikke frelse dem, for man kan aldri gjøre seg fortjent til frelsen. Frelsen er en gave til enhver som velger å ta i mot og som tror at Jesus har betalt det som skal til for å oppnå frelse.

Gud krever ikke noe mer martyrdød, noe mer offer enn det Guds lam allerede har betalt: Jesu død på korset og hans seier over døden for alle mennesker som velger å ta i mot.

Så martyrdøden var “honoring, not earning”.
Martyrdøden var et mektig vitnesbyrd om at i Jesu frelse så er vi trygge uansett hva andre mennesker utsetter oss for.
Martyrdøden var et mektig vitnesbyrd om at Guds Sannhet er urokkelig

Og selv om Gud ikke ønsker at mennesker skal pines og tortureres, så er det likevel klart at martyrene som ikke fornektet sin tro, æret Gud på en helt spesiell måte.

Jesus sa:

Matt 5:10-12

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor
er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Jesus visste på forhånd hva disiplene hans måtte gå igjennom. Men han visste også at de ville holde fast på sin tro, og at deres død ville være et mektig vitnesbyrd for hele verden om hva Gud gjør i mennesker.

Bl.a sa Jesus til Peter:

Joh 21:18-19
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Og Jesus sa om de kommende forfølgelsene

Mark 13:9-11
Vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner for dem. Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag. Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

Og i Lukas:

Luk 21:12-19

Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, overgi dere til domstolen i synagogene og kaste dere i fengsel; dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Da skal dere få vitne for dem. Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men dere skal ikke miste et hår på hodet. Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.

Det er tydelig at “dere skal ikke miste et hår på hodet” (Eng: But not a hair of your head will perish.) betyr at all verdens tortur og til og med døden for Jesu navns skyld ikke vil føre til at man går fortapt, og at ingenting kan rykke en ut av Jesu hånd.

Martyren Peter er den samme Peter som fornektet Jesus da Jesus var blitt arrestert. Det er helt klart at Peter ble tilgitt for sin fornektelse, og selvsagt kan Gud også i dag tilgi en person som fornekter Jesus, inkludert under tortur eller trusler om at hans eller hennes barn vil bli drept dersom han/hun ikke “konverterer”.

Men det er blant den største ære å kunne heise Jesu banner i en slik situasjon, til og med å miste livet pga Jesus, og etter Jesu oppstandelse og utgytelsen av Den Hellige Ånd på pinsedagen, var Peter og de andre apostlene fullstendig klar over dette:

Apg 5:40-41
[de] kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.

Stefanus var den første martyren:

Apg 7:54-60
Da de hørte dette, ble de så forbitret at de skar tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Med disse ord sovnet han inn i døden.

Også idag blir mange slått, sparket, torturert og drept i ulike deler av verden fordi de tror på Evangeliet. Ofte er det kvinner og unge piker som blir mest utsatt. Og ofte blir dette utført av mennesker som tror de gjør en gudfryktig gjerning.

Daglig oppfyller disse villfarne menneskene Jesu ord med sine onde handlinger:

Joh 16:2
[...] Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.

Det kan virke utrolig at mennesker kan utføre slik ondskap, og tro at dette er Guds vilje. Men også kristne har falt i samme villfarelse, og til og med vårt eget land ble, i hvert fall til en viss grad, kristnet ved hjelp av sverd og tvang for over tusen år siden, stikk i strid med hva Evangeliet står for. Og opp gjennom historien har villfarne kristne drevet med forferdelige grusomheter og torturert og brent “kjettere” på bålet.

At slik villfarelse skjer den dag i dag, er selvsagt utrolig tragisk, uansett hvilken religion ofrene tilhører, og uansett hvilken religion overgriperne tilhører.

Jesus har sagt at vi ikke skal gjengjelde ondt med ondt:

Matt 5:43-48

Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

Dessverre blir resultatet ofte at de kristne flykter ut av landet. Men det er også naturlig at stadig forfølgelse, og det å bli behandlet som mindreverdige mennesker, og særlig når det går ut over barn og kvinner, kan føre til at kristne tyr til vold, både i selvforsvar og som hevnaksjon.

Andre igjen lar seg konvertere fordi det er den mest lettvinte løsningen… Da får man beskyttelse, man får lettere arbeid og inntekt.

Men disse forfulgte kristne er Guds øyensten, og vi i komfortable Vesten har så lett for å glemme våre brødre og søstre som blir utsatt for ondskap. De trenger vår forbønn og oppmuntring. Og deres tro og tillit til Frelseren er et mektig vitnesbyrd for hele verden, inkludert deres egne overgripere. Og de trenger styrke for å ikke falle for fristelsen til å synke ned på sine overgriperes nivå.

Men en dag skal også overgriperne bøye sine knær og bekjenne at Jesus er herre:

Fil 2:10-11

[...] hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Mange her i Vesten vet ikke en gang at man kan hjelpe forfulgte kristne… Men det finnes mange organisasjoner der man kan involvere seg. Hva med å sende et oppmuntrende brev til en bror eller søster i fengsel for vår Frelsers skyld?

Anbefalt lesning:

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 23. juli, 2010 at 1:01 pm Kommentarer (0)

Juergen: Er Bibelen Guds Ord?

Det nye testamentet (Evangeliet) ble skrevet av mennesker, og det står svart på hvitt at det ikke er fullstendig og altomfattende:

Joh 21:25
Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.

Men innen kristendommen holdes Evangeliet for å være inspirert av Guds Ånd. Det vil si at selv om det ble nedskrevet av ufullkomne mennesker, så ble de hjulpet av en fullkommen Gud til å formidle en fullkommen sannhet.

Evangeliet dateres til mellom år 65 og 100, og skrevet av mennesker som hadde direkte kontakt med Jesus, og av deres medarbeidere.

Dette skriver Wikipedia om de eldste eksemplarene av Det nye testamentet (NT):

NT er representert med over 5 000 tekstfunn på gresk fra antikken, og over 8 000 på andre språk. Den bibelske teksten er dermed mer rikholdig bevart enn for eksempel Homer. Det er vanskelig å datere det tidligste tekstvitnet til NT, men det er bred enighet om at den såkalte John Rylands-papyrus eller P52, som inneholder et stykke av Johannesevangeliet, kan dateres til ca. 125 e.Kr., noe som gjør den til det tidligste allment anerkjente tekstvitnesbyrd til NT. Kan P52 dateres til denne tiden, må selve Johannesevangeliet nødvendigvis vere skrevet før, og Johannesevangeliet regnes vanligvis for det seneste av de fire evangeliene. Markus-, Matteus- og Lukasevangeliet dateres normalt til perioden 60-90 e.Kr., Johannesevangeliet til 90-100, mens Pauli brev normalt dateres til tiden omkring år 50. Resten av brevene dateres normalt til mellom 60 og 100, og noen daterer de siste skriftene til 135 e.Kr.

Manuskriptene ble skrevet på gresk, men det har alltid vært enighet om at Sannheten fra Gud som Evangeliet inneholder vil bli åpenbart i enhver oversettelse til et annet språk, så lenge innholdet er tett opptil originalen.

Det er den samme Guds Ånd som hjalp forfatterne med å skrive, som gjør ordene levende for den som søker Sannheten, og vi slipper å lære oss gammel-gresk for å få vite sannheten (selv om det er en stor fordel for den som vil gå i dybden av budskapet å studere de gammel-greske ordene som er brukt)

Men Evangeliet er altså ikke en hellig bok av den typen man finner i flere andre religioner, dvs et ferdig nedskrevet manus skrevet av Guds hånd og overlevert fra Gud selv, og senere kopiert av menneskehender.

En slik bok finnes ikke i kristendommen.

Derimot sier Evangeliet at Jesus selv er det perfekte, fullkomne Ord fra Gud.

Joh 1:1-3
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.

Og i hele Bibelen får Jesus en åpenbar særstilling:

  • Ingen annen profet eller person blir kalt Guds Ord
  • Ingen annen blir kalt Veien, Sannheten og Livet
  • Ingen annen ble født av en jomfru
  • Ingen annen var uten synd
  • Ingen annen ble kalt Guds lam
  • Ingen annen ble kalt Messias
  • Ingen annen (bortsett fra Gud selv) blir kalt kongenes konge og herrenes herre.
  • Ingen annen sitter ved Guds høyre hånd enn Jesus Kristus
  • Ingen annen gir garanti at han vil gi evig liv til dem som tror på ham
  • Ingen annen skal komme tilbake for å hente sin menighet

I følge Evangeliet er ingen person, verken før eller etter, likestilt med personen Jesus Kristus/Yeshua Messias.

Det er altså denne personen som i kristendommen er Guds perfekte åpenbaring, Guds perfekte ord, ikke en bok skrevet på papir.

Likefullt kalte Jesus Det gamle testamentet for Guds Ord. Og i kristendommen fikk også Det nye testamentet samme status, dvs å være Guds Ord, og hele Bibelen holdes for å være en bærer av Guds Sannhet og Visdom til Frelse.

Men i følge kristendommen peker altså hele Bibelen på Det FULLKOMNE Guds Ord som var FØR et eneste ord var nedskrevet: Yeshua Messias

Jesus er Guds PERFEKTE åpenbaring, Guds FULLKOMNE ORD. HAN var den FØRSTE, FØR jorden ble skapt, og Han er den som vil bli den SISTE åpenbarelsen for menneskeheten, den SISTE til å stå fram for menneskeheten i det han kommer tilbake slik han har lovet:

Joh 14:3
Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.

Joh 6:35
For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag

Ved å lese Evangeliet med et oppriktig ønske om å oppdage Guds Sannhet, så vil Den Hellige Ånd åpenbare store og mektige ting.

Først DA blir det mer enn papir og trykksverte, da blir det levende Ord ved Den Hellige Ånds hjelp.

Evangeliet er Det gode budskap om Guds frelse for menneskeheten, om Jesus, Guds offerlam, den Eneste som gir garanti om frelse.

Alle burde lese Evangeliet, for det er Guds vilje.

Klikk her for å begynne å lete etter Sannheten.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 22. juli, 2010 at 1:55 pm Kommentarer (3)

Juergen: De mest uredelige journalistene

Jeg ser så sjelden på NRK, at da jeg forleden dag skrudde på TVen akkurat i det Ingerid Stenvold ønsket velkommen, så trodde jeg at jeg så på Sporten. Men noe var galt, for den alltid smilende Ingerid som jeg husket fra Sporten var alt for alvorlig til at dette kunne handle om Fotball-VM. Jeg forstod at hun nå var blitt gravalvorlig nyhetsoppleser.

Og hun er dermed i direkte dialog med den gruppen journalister jeg holder for å være de mest uredelige av dem alle: Utenriks-korrespondentene. Jeg har egentlig et veldig ambivalent forhold til dem, for ofte er dette veldig dyktige journalister… Men du verden så utspekulerte…

Jeg vet ikke, men jeg antar at spørsmålene Stenvold stilte sin utsendte kollega denne kvelden, var diktert henne på forhånd av den samme personen som skulle svare direkte fra USA, kanskje hun ble instruert på denne måten:

“Først spør du meg: HVORFOR gjør Obama dette her, og så kommer jeg med et meget innsiktsfullt svar. Deretter må du spørre meg: Hva er det Obama ønsker å oppnå, og så skal jeg overraske alle nordmenn med å avsløre Obamas innerste hemmeligheter.”

For utenrikskorrespondenter gir ikke uttrykk av å være politiske kommentatorer. De gir bastante svar på bastante spørsmål. De gir uttrykk av å ha SVARET, de kjenner SANNHETEN.

Skal man omtale norske politikere, så er man som regel forsiktig med å ikke legge ord i deres munn… Da må man i hvert fall gjøre det i kraft av å være politisk kommentator, slik at man på rederlig vis understreker at man nå framlegger sin subjektive mening. For ingen objektiv journalist kan på en lettvint måte hevde å vite hva en norsk politiker “egentlig” mener. Da vil man gå ut av sin objektive rolle, og man vil fort bli “arrestert” av journalist-kolleger, av den politiske opposisjon, eller til og med av den omtalte politikeren selv. Og man ønsker jo å virke profesjonell og at man tar sitt journalistyrke på alvor.

Men når man er i UTLANDET, da kan man visst smøre på i tjukke lag. Da kan man være selvhøytidelig “ekspert”, vel vitende om at den utenlandske politikeren man “vet så mye om” ikke kommer til å ta til motmæle mot selv de mest hårreisende påstander, eller at ingen utenlandsk opposisjon vil ta til motmæle mot en norsk journalists ukritiske ros av deres statsoverhode og politiske motstander.

Og det gjelder ikke bare påstander om utenlandske politikere. Det kan være en hendelse i en avsides krok av verden som ingen har hørt om før, der en mer eller mindre dramatisk hendelse får verdens oppmerksomhet, og utenrikskorrespondentene flokker til dette ukjente stedet, og plutselig er til og med den norske utsendte journalisten “ekspert” på dette lille stedets tradisjon og økonomi og indre konflikter og you-name-it.

Og nikkedokkene i studio leser opp sine (dikterte?) spørsmål som er formulert som om denne kollegaen på live link fra utlandet er et orakel som vet svaret på alt.

Jeg har ofte lurt på hvorfor jornalistene ikke har mer selvjustis i forhold til utenriksreportasjer, for dette får pågå år etter år.

Jeg har gjort det til vane å spørre (kanskje ikke høyt, men i hvert fall i mitt stille sinn): “Og hvordan vet DU DET?” til alle de bastante påstandene fra utenrikskorrespondentene, og som regel så kommer det INGEN referanse til kilder, a’la “i følge den og den”, eller “den og den hevder så og så.”

Nei, det er kort formulerte setninger om at “sånn er det!” Dermed basta.

Men sannheten er nok snarere at “sånn er det i følge mine utenlandske journalist-kolleger”, eller kanskje “sånn er det i følge Wikipedia”.

For meg blir det bare latterlig. Men min teori er at disse tåpelige påstandene som presenteres uten noen referanse til kilder bare får fortsette ene og alene fordi vi seere tillater det og ikke reagerer eller stiller strengere krav. En utenrikskorrespondent kan utgi seg for å være ekspert på sjeldne insektarter i regnskogen den ene dagen og ekspert på internasjonal økonomi den andre dagen, og vi hever ikke en gang på øyenbrynet.

Uhm. Påstod jeg at de er de mest uredelige journalistene? Jeg mente selvsagt å si at det er min subjektive mening at dette er de mest uredelige journalistene. Big difference. Men så gir jeg heller ikke uttrykk av å være objektiv…

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 19. juni, 2010 at 7:39 pm Kommentarer (1)

Juergen: I saw it on the little screen

Sikkert kjærkommen reklame for dagens profesjonelle åndemanere at “selveste presten” sliter med å “overvinne” et spøkelse som plager de ansatte i en barnehage i Vågå kommune

For mange må vel konklusjonen bli: prester har ikke det som trengs for å hamle opp med “urolige sjeler”, så tilkall de som har peiling, de som gjør dette omtrent daglig og med stålkontroll. Ja, for “I know it’s true, oh so true, ’cause I saw it on TV Norge”.

Men det er interessant at en prest tar i bruk uttrykket “en urolig sjel”.

Mitt spørsmål blir: Hva er det teologiske grunnlaget for en slik “teori”, og hva gjør en sjel “urolig”?

Link:

…

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 14. juni, 2010 at 5:31 pm Kommentarer (1)

Juergen: Replay – Is Allah God?

Diskusjonen som aldri dør…

Allah og Gud, er det samme Gud?

Dette spørsmålet forveksles gang på gang med spørsmålet:

Har muslimer og kristne samme gudsbilde?

Selvsagt er gudsbildet forskjellig i islam og kristendom. Gudsbildet i kristendom er jo basert på at Jesus Messias har vist oss hvem Gud er, og at ingen kommer til Faderen uten ved Jesus.

Og selvsagt er Allah og Bibelens gud den samme, selv om Bibelen og Koranen ikke er enige om hvordan Gud er.

Men hver gang jeg ser slike oppslag, så klarer jeg ikke å la være å lure på hva disse personene, som denne gang synes det muslimske gudsbildet er så skrekkelig at man ikke kan leie ut kristne leirsteder til muslimske organsasjoner, hva ville de sagt dersom det var snakk om en jødisk menighet som ville leie leirstedet?

Gudsbildet i dagens jødedom og kristendom er minst like forskjellig som i islam og kristendom.

Men ofte later de som er så negative til islam, som om jødedom og kristendom “nesten” er det samme, mens sannheten i følge Det nye testamentet er:

  • uten jøden Yeshua Messias så har jødene like mangelfullt gudsbilde som muslimene.

Og de sier: jødene har Guds løfte om frelse! Men da kan man svare: Det samme har muslimene!

(Se Kategori A: Islam og kristendom i margen til høyre)

I stedet for å proklamere:  “Muslimer tilber ikke Det nye testamentets Gud”, eller “Jøder tilber ikke Det nye testamentets Gud”, så burde nok flere fokusert på det som FORENER disse tre abrahamittiske religionene.

  • For hvordan kan de tro på frelsen i Jesus hvis de ikke har hørt dette budskapet?
  • Og hvordan kan de høre om Jesus hvis ingen forkynner Jesus for dem?
  • Og hvordan kan noen forkynne Jesus for dem, dersom han/hun først har gitt dem et knyttneveslag i ansiktet ved å si at Allah er ikke Gud?

I stedet for å kritisere et mangelfullt gudsbilde, så burde man heller rose både jøders og muslimers søken etter den Ene Sanne Gud, slik Paulus roste de hedenske atenerne i sin søken etter sannheten.

Vi kommer lenger ved å bruke Det nye testamentets eksempel på hvordan vi skal gå fram, enn å fokusere på det som skiller oss fra de som Paulus kalte “de som er utenfor”, og som han tydelig lærte oss at vi ikke skulle opptre fordømmende overfor.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 21. mai, 2010 at 2:06 pm Kommentarer (0)

Juergen: Vår og musikk

Ah, det våres… Det blir liv i gatene igjen, og snart går det an å faktisk stoppe opp og høre litt på en gatemusikant, ikke bare hutre seg forbi i all hast. Og snart dukker vel sjonglørene opp.

Jeg husker en sommer i en hovedstad et sted i EU, en gruppe på 4-5 gatemusikanter satte i gang å spille i en berømt gågate. Alle var vel i 30-årene, og musikken var ikke plagsom, snarere veldig attraktiv, i det de spilte den ene cover-låten etter den andre. Saxofon, gitar, kontrabass.. Tror kanskje det var et keyboard også. [edit: Jeg glemte conga-trommer! Og verdens kuleste instrument, cello, er også på min wish-list!] Snart var det flere hundre tilhørere som stimlet rundt dem, og de fleste av oss fikk en veldig hyggelig stund pga disse musikantene.

Og jeg husker jeg tenkte: “det er slik det skal gjøres!”

StreetMusiciansEgentlig så hadde jeg tenkt: hvor er vi kristne, er vi på gater og streder og gjør slik Jesus befalte: “gå ut og forkynn”? Ikke så mye i gatene, kanskje… Og når vi beveger oss ut av kirker og menighetslokaler, så får vi ofte ikke den responsen vi håper på…

All respekt til dem som forsøker, men jeg har sett dem som prøver å ta “menighets-følelsen” ut i gata, lovsang og tilbedelse, og som ikke lykkes i forhold til intensjonen… Det blir malplassert, og folk finner det rart og uinteressant, og de færreste stopper opp og lytter.

Og jeg har også sett dem som får positiv oppmerksomhet fra den målgruppen de sikter mot, bl.a Jesus Revolution som med imponerende sang, dans og drama klarer å formidle budskapet til ungdommer…

Men man behøver kanskje ikke alltid legge lista SÅ høyt.

Det er jo et velkjent faktum at det finnes mange gode musikere rundt omkring i kristne menigheter. De elsker å spille og synge, og de gjør det med jevne mellomrom i menighetslokalene… Spiller for hverandre… Preaching for the choir, kan du si. Jeg skulle ønske disse flinke musikerne tok steget ut i solskinnet, ut til folket. Gjerne med en hatt og en innsamling til et eller annet veldedig formål, f.eks Dina Stiftelsen eller Selvhjelpens Hus.

Ikke at klingende mynt skulle være drivkraften, men to andre viktigere formål:

  1. Det å spille for et nytt publikum..! De fleste musikere elsker jo publikum. Hvorfor vente på platekontrakten som (trolig) aldri kommer, er det ikke bare å gå ut og spille, da?
  2. Formidle et vitnesbyrd… Om ikke hver sang er fra salmeboka, så KAN man fint legge inn slike sanger OGSÅ, folk vil lytte hvis det er kvalitet og det svinger, jeg lover..!

Alle vet at det finnes utrolig mange populære, ikke-kristne sanger med et positivt budskap, og som regel både lytter og spiller kristne musikere slike coverlåter…

*Alt* må ikke handle om Jesus bare fordi det er kristne som spiller, men jeg ville synes det var veldig rart hvis INGENTING var om Jesus når Jesu disipler setter seg ned og synger og spiller. Og grav ikke talentet ned i jorden i påvente av en platekontrakt og berømmelse… Eller til dere får tilbud om å være med i det “kule lovsangsteamet” i menigheten…

Det jeg ville si var altså at jeg skulle ønske jeg fikk en slik gatemusikant-opplevelse igjen, og at det også inkluderte et par sanger om jøden Yeshua Messias…

At han lever, at han søker fellesskap med oss mennesker… At han står med armene vidåpne for dem som trenger ham.

Og at også en tilfeldig person, som lytter til noen gatemusikanter som spiller fordi det er gøy, og som koser seg med musikken sin, kan få med seg en oppfordring om å bli kjent med ham.

Me like :)

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 5. april, 2010 at 4:54 pm Kommentarer (1)

Juergen: Jeg liker Jehovas Vitner

Jehovas Vitner er alltid litt ekstra aktive før påske, delvis på grunn av at de ønsker å oppnå en god oppmøtestatistikk på deres årlige versjon av nattverden.  Derfor er det nok mange i disse dager som får et tilbud fra dem om å være med og overvære dette ritualet.

I år har jeg kun fått noen hefter av dem, fikk dem i hånda i forbifarten her om dagen. Så ingen forespørsel om å være med på “minnehøytiden” i år,  men jeg har takket nei tidligere fordi det forventes av meg at jeg ikke skal spise og drikke av “brødet og kalken”, slik som Jesus ba oss gjøre. Kanskje jeg burde gå, og slik være et vitne for Jesus, og handle i henhold til min tro: nemlig at ikke noe menneske skal kunne hindre meg i å “drikke Jesu blod”, og “spise Jesu legeme”.  Jeg er fri, for Jesus har gjort meg fri, og vi skal spise og drikke til minne om Ham helt til Han kommer tilbake.

Jehovas Vitner lærer at det bare er 144.000 som kommer til himmelen, og det er kun disse som skal delta i nattverden. I følge dem skal alle andre Jehovas Vitner som ikke er inkludert i de 144.000, leve evig på en paradisisk jord. Og uten at det finnes belegg for det i Bibelen, så lærer Vakttårnet, Jehovas Vitner sin organisasjon, at alle disse andre må møte opp for å se på brødet og vinen.

Hvis man spør et vitne hvorfor det er så viktig å møte opp for å se på at brødet og vinen blir satt fram, og se på at ingen drikker eller spiser, så svarer han/hun at dette er fordi Jesus sa: “Gjør dette til minne om meg.”  Man ser altså bort i fra at Jesus egentlig sa: “spis og drikk til minne om meg”, ingen steder i Bibelen står det at man skal minnes Jesu død og oppstandelse ved å møte opp for å se på brødet og vinen.

Dette er altså ny lære som Vakttårnet har kommet med i nyere tid (forrige århundre), og det blir av vitnene likestilt med det som faktisk står i Bibelen, som om det skulle stått i Bibelen. Og det blir ansett som veldig alvorlig dersom du ikke møter opp denne dagen, eller stiller deg kritisk til deres versjon av nattverden.

Jeg er altså totalt uenig i Jehovas Vitners lære om nattverden, og synes deres rituale er et trist, menneskeskapt rituale som ikke ligner særlig det Jesus lærte oss. Men hadde jeg vært til stede, så tror jeg at jeg ville spist og drukket, ellers så ville jeg nok ha følt at jeg fornektet Jesus. Men jeg ønsker heller ikke å støte disse som tror på Vakttårnets lære, så det beste er nok at jeg holder meg unna. En annen ting, uten at jeg synes det er så veldig farlig; jeg ville blitt tellet og tatt med i Vakttårnets statistikk, og oppmøtet denne dagen er visst veldig viktig for dem, det er visst nærmest et mål på framgangen til Vakttårnets lære.

Kan være greit å nevne at det finnes andre retninger i kristendommen som også mener at nattverden ikke er for dagens kristne, at dette var et rituale som Jesus gav kun til de første kristne jødene.

Tilbake til Jehovas Vinter: Det er mye annet jeg ikke er enig med dem i. Deres påstander om “Jerusalems fall”, som de hevder var i år 607 f.Kr, og at “det må være slik”, for et hvert annet årstall vil være “i strid med Bibelen”. Sannheten er derimot at både arkeologien og Bibelen peker mot et helt annet tidspunkt for Jerusalems fall (ca 587/586 f.Kr), og at Bibelen faktisk understøtter disse arkeologiske funnene på en forbløffende måte. Men her har Vakttårnet nærmest kjørt seg selv inn i et hjørne som gjør at de må fornekte arkeologiske funn og bibelvers som taler imot 607 f.Kr.  De har nemlig brukt dette årstallet til å regne seg fram til et helt spesifikt årstall i nyere tid, nemlig 1914. Skulle 1914 vise seg å være “feil” (og det er det jo dersom 607 f.Kr er feil), så vil store deler av deres lære kollapse fullstendig.

1914 er altså et utrolig viktig årstall for Vakttårnet, og de tviholder på dette, og dermed tviholder de på 607 f.Kr. Og de fleste Jehovas Vitner stoler fullt og helt på Vakttårnets påstander om at omtrent alle arkeologer som har forsket på dette tar feil når det gjelder Jerusalems fall. Jeg synes dette er et interessant fenomen, og slike ting forekommer ikke bare blant Jehovas Vitner, det har vært massevis og finnes fremdeles eksempler på slik tankegang innen de fleste kristne retningene, dessverre.

Vakttårnet lærer også at Jesus er erke-engelen Mikael, selv om Hebreerbrevet sier at ingen engel har noensinne fått det oppdrag som Jesus fikk.

Og de kaller treenighetslæren for hedensk vranglære, og de gjør den smale port enda smalere ved å nærmest påstå at bare de som er enige med Vakttårnet vil få evig liv.

Så hvorfor liker jeg dem? Av samme grunn som jeg liker muslimer og jøder og ateister og folk i min egen menighet. De fleste er faktisk veldig likandes…! Jeg og dem deler denne jorda og disse få årene sammen. Disse menneskene er det Gud har plassert meg sammen med på denne lille kloden, disse er menneskene som jeg deler livet på jorda med. Og jeg opplever at mange Jehovas Vitner har et inderlig ønske om at jeg skal finne Sannheten med stor S. Og jeg opplever at mange av dem virkelig ønsker å tjene sin Skaper, og de gjør så godt de kan ut fra sin overbevisning. Mange muslimer gjør det, og mange Jehovas Vitner gjør det. Og mange Jehovas Vitner tar sin tro på alvor og handler på den, det blir mer enn bare ord.

Og på samme måte som jeg har mye til felles med muslimer og jøder, selv om disse ikke er mine “åndelige søsken”, slik Bibelen kaller det, så har jeg faktisk mye til felles med Jehovas Vitner. Og jeg tror (ok, la meg si mistenker, hvis det gjør det lettere å fordøye) at mange av Jehovas Vitner har funnet frelsen i Jesus til tross for at de ikke har perfekt teologi. Jeg tror jo at jeg selv har funnet frelsen i Jesus, uten at jeg har perfekt teologi.

De tror at Jesus er Messias og Guds Sønn, sendt av Gud for frelse verden ved sin død og oppstandelse. Jeg tror også at Jesus er Messias og Guds Sønn. Og Bibelen sier at Jesus er Messias og Guds Sønn, og: “Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.”

Du kan spørre meg: “Så hva betyr ‘Messias’ og ‘Guds Sønn’?” og jeg kan gi deg et forsøk på forklare hvordan jeg forstår disse begrepene, og backe det opp med bibelsitater, men heldigvis står det ingen sted i Bibelen at man må forstå Gud eller forstå Guds Sønn for å ta i mot frelsen… Hvis du lurer på hva jeg mener med det, så håper jeg du vil lese dette innlegget: “The big booting”. Her prøver jeg bl.a å forklare at vår begrensede forståelse av den åndelige verden alltid vil være en stakkarslig skygge av sannheten, for vi forstår ennå “stykkevist og delt”, som Paulus skriver.

Derfor er jeg også uenig i de som hardnakket påstår at alle som ikke deler deres oppfatning av Treenigheten ikke kan ha Jesus i sitt hjerte. Disse legger altså et ekstra krav til frelse: i tillegg til det som står svart på hvitt i Bibelen (at Jesus er Messias og Guds Sønn og at Han døde for oss, oppstod fra de døde og at den som tror på Ham blir frelst),  så må man i følge disse tro på noe som ikke står svart på hvitt noe sted i Bibelen, men mer diffust “mellom linjene”, nemlig at JHVH er en treenig gud: Faderen Sønnen og Den Hellige Ånd.

Jeg kan forstå de som kommer til denne teologiske konklusjonen om en treenig gud, og jeg kan forstå de som kommer til det motsatte, men jeg kan ikke forstå de som sier at det er et krav til frelsen at man har samme teologi på dette området som dem selv… Dersom dette var et så udiskutabelt “krav” fra Gud, at vi skulle tro på Treenigheten eller ikke, eller enda verre: at vi skulle FORSTÅ Gud på et slikt avansert nivå, hvorfor står ikke dette svart på hvitt i Bibelen? La meg referere til innlegget jeg nettopp linket til: dette er for meg som to bønder i Age of Empires som diskuterer om programmereren er 1000 eller 10000 pixler høy, de har alle feil, de som tror på Treenigheten eller ikke, for Gud er mye mer fantastisk, mye større og har mange flere sider enn det man klarer å formulere i en slik lære. Vi tar alle feil. “Men ingen har sett Far. Bare han som er fra Gud (Jesus), har sett Far.” Men Bibelen sier også at vi kan alle likevel ha rett, for det står om Jesus at han har vist oss hvem Gud er! Vi kan ikke forstå noe vi ikke har sett, det blir bare spekulasjoner, men Jesus kom som et menneske, og via ham så ser vi Gud! Jesus gjør oss i stand til å forstå det uforståelige!

Derfor velger jeg å tro på en raus Gud, som tillater ulike forståelser av ting vi egentlig ikke er i stand til å begripe, dvs hva betyr egentlig evigheten, hvordan er Gud “satt sammen”, og hva betyr det egentlig at Jesus er Guds enbårne Sønn. Jeg er sikker på at de ulike fasitene mennesker hevder å ha på dette området vil vise seg å være latterlige forenklinger av den store sannheten når det fullkomne kommer, og vi ikke lenger ser “stykkevist og delt”.

Til og med hos Calvin førte bastante påstander om disse tingene til en forkvaklet teologi som gikk ut på at dersom man ikke forstår Guds “sammensetning” på samme måte som Calvin selv, så fortjente man å brennes levende på et bål, ref sjebnen til Michael Servetus. Hvor forskrudde vi mennesker ofte er, og særlig når det gjelder religion, ser det ut til…!

Så, jeg er ikke enig med Jehovas Vitner i mange viktige spørsmål. Men jeg vil ikke dømme dem. Særlig fordi Bibelen klart sier at man ikke skal dømme dem som er “utenfor”. Og Jehovas Vitner er klare på at de stiller seg utenfor og ikke har del i “mainstream” kristendom.  Av samme grunn skal kristne heller ikke dømme jøder eller muslimer eller andre religioner som er “utenfor”. Jeg tolker Bibelens formaninger om å ikke “tåle” forkynnelsen av en annen Jeus som formaninger knyttet til det indre menighetsliv. Etter min mening betyr ikke dette at man skal angripe jødene fordi de “forkynner en annen Jesus”, eller muslimene, eller Jehovas Vitner. Vi skal vokte det som forkynnes fra våre egne talerstoler, men Bibelen sier altså at vi ikke har noe med å dømme de “utenfor”.

Av samme grunn er jeg uenig i kristne som sier at man skal smelle døra igjen for Jehovas Vitner eller mormonere som kommer og banker på døra, på grunnlag av følgende bibelvers: “Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke imot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen.” For de er jo ikke vranglærere innen vår egen religion, de er ikke “ulver i fåreklær” som infiltrerer våre forsamlinger, de står rett og slett “utenfor”.

Jeg tar gjerne i mot en jødisk rabbi, en muslimsk imam, Jehovas Vitner eller mormonere, selv om disse har en annen Jesus-teologi enn meg.

Men jeg respekterer også at mange kristne er uenige i min tolkning av dette.

Forresten, jeg vurderte å skrive “Jeg elsker Jehovas Vitner”, for jeg prøver å elske dem, slik jeg prøver å elske folk i min egen menighet, og prøver å elske jøder og muslimer. For Jesus vil jeg skal elske dem, og jeg håper og tror at jeg gjør det, men jeg safer litt og skriver at jeg liker dem…

For “elsker” er et stort ord men “liker”, det kan ingen ta meg på, det gjør jeg virkelig.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 28. mars, 2010 at 7:30 pm Kommentarer (6)

Juergen: Isn’t it ironic

A little toooo ironic… Don’t you think?

Muslimsk organisasjon trykket Muhammed-karikatur – Nye fordømmelser vil komme mot __Dagbladet__(!)

Grunnen til oppstyret om karikaturene var i følge Usman Rana, slik jeg tolker ham, ikke at det var blasfemi å trykke slike tegninger, den egentlige grunnen var at det var hets mot muslimer…

Altså: Gud tåler en karikaturtegning (eller så burde det jo vært like store reaksjoner når muslimer trykker dem).

Og er det ikke blasfemi idag, så kan det da heller ikke ha vært det når Jyllandposten trykket dem?

Er norske muslimer enige med Rana?

Og ser man ikke at man møter seg selv i døra?

Det er jo litt komisk å lese at Rana sier: Dette er et redaktøransvar

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 15. mars, 2010 at 9:05 pm Kommentarer (5)

Juergen: Maitreya på TV?

Share International og deres eksentriske leder Benjamin Creme har en “vinneroppskrift” for sin religion: ta alt som anses som overnaturlig og positivt til inntekt for Maitreya, uansett hvilken religion hendelsen/fenomenet er knyttet til.

Det vil si, dersom det f.eks ryktes at det har skjedd et mirakel ved et katolsk pilgrimsmål, så kan de si: “Flott! Det er Maitreya”.

Eller om det er en helbredelse i Jesu navn, eller et mirakel blant muslimer, jøder, buddhister eller hinduister, så sier de: “Flott! Det er Maitreya!”

Eller er det et naturfenomen, meteor, UFO, mønstre i kornåkeren, feileksponering på et fotografi eller Jesu ansikt i et ristet brød, så kan de si: “Flott, det er Maitreya!” (Men bare hvis Benjamin Creme, som fungerer som medium for Maitreya, bekrefter det først).

Lysfenomen i Nord-Norge:  Russisk rakett, eller er det Maitreya som står bak?

Mønstre i kornåkeren, er det Maitreya?

For dem gjør det ingenting om folk venter på Jesu gjenkomst eller en annen Messias eller Mahdien eller en annen religiøs skikkelse, for i følge dem så vil det være Maitreya som kommer for alle, uansett hvem/hva han blir oppfattet som. *)

Og alle profeter og religiøse ledere og frelsere, inkludert Jesus og Creme, er i følge Creme disipler av Maitreya. Det vil si at Maitreya (som for øvrig er en tittel som de har lånt fra buddhismen),  har skremmende mange likhetstrekk med den tradisjonelle kristne oppfatningen av antikrist: framstå som en frelser, reduser betydningen av Jesu død og oppstandelse, forén alle religioner under et annet navn enn Jesus **), forfør verdens befolkning.

Det er noen år siden jeg først leste om Maitreyas påståtte tilstedeværelse under et kristent møte i Nairobi, Kenya i 1988.***)  Siden dette var et kristent møte, så skal Maitreya ha framstått som Jesus (siden det er lettere å få kristnes oppmerksomhet når man ser ut som Jesus, og husk: Jesus er bare en disippel av Maitreya, så Maitreya er i “sin fulle rett” til dette).

Etter dette skal Maitreya ha reist rundt i verden og hatt lignende “appearances”:

Han skal også ha vært i Oslo søndag 17 januar 1993. (Noen av leserne som var til stede?)

Den norske oversettelsen av siden har fremdeles med opplysningen om at det var “600-700 lutheranere” som ble beæret med besøk av Maitreya i Oslo.  Et imponerende oppmøte denne dagen, med andre ord.

Som det framgår av tabellen i linken over, så sluttet disse besøkene i 2002. Men Creme fortsatte å hevde at Maitreya snart skulle stå fram i media og gi intervjuer på TV, før han en dag skal gi en telepatisk beskjed til alle menneskene på jorden…

Siden det ikke var så mye action lenger, så har jeg ikke vært så ofte på hjemmesidene deres de siste årene. Men nå begynner det visst å skje noe: Benjamin Creme hevder at Maitreya har gitt sitt første intervju på amerikansk TV!

Men selvsagt: vi skal ikke få vite hvilken kanal eller tidspunkt… Vi skal bare stole på Creme når han sier at Maitreya har blitt intervjuet, og at flere intervjuer er på gang, i mange land.

Men det er altså i gang..!

*) Se også mitt innlegg Antikrist og Mahdi i islam og kristendommen og listen over messias-skikkelser som forventes av ulike religioner: http://www.mt.net/~watcher/namethatmessiah.html

**) Om navnet Jesus/Yeshua:

Apg 4:12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Fil 2:9-11 Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!


***) Første gang jeg leste om Maitreyas tilstedeværelse i Nairobi i 1988, var på en anti-Reinhart Bonnke-side. Bonnke var i Kenya på samme tid, og skal ha profetert  “…that God had, on Thursday, informed [ Reinhart Bonnke ] that they [ Nairobi Muslim citizens ] would experience the presence of Jesus and great miracles on Saturday…”

Og på lørdagen kom Maitreya, og i følge forfatteren beviser dette at Bonnke er en “profet for Maitreya”.

http://www.blessedquietness.com/journal/prophecy/matraya3.htm

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 1. mars, 2010 at 3:23 pm Kommentarer (0)

Juergen: The Big Booting

En venn av meg, en fryktelig flink programmerer, ringte meg for noen år siden..  Han hadde hacket dataspillet “Age of Empires I”, og lagt til en meget avansert AI-funksjonalitet… AI, artificial intelligence, kunstig intelligens…

Plutselig kunne de små mennene og kvinnene faktisk tenke selv, og nå ringte han meg, for han hadde klart å koble seg på samtalen mellom to av bøndene som var satt til å pløye jorda og så korn for landsbyen.

Vi satt der og var musestille foran PCen, mens vi delte et headset, for vi visste ikke om de to ville bli skremt dersom de hørte oss.. Kanskje det var slemt å tyvlytte, men vi kunne ikke la være…

AOE1

Samtalen (som selvfølgelig var på engelsk, men jeg oversetter til norsk), gikk som dette:

- Har du noen gang lurt på hvor vi kommer fra?

- Hvor vi kommer fra? Hva mener du? Vi ble produsert i Town Center for 2 minutter siden!

- Ja, men jeg mener… Hvordan oppstod verden… Hvordan oppstod Town Center… denne 2-dimensjonerte verden, hvor KOMMER vi fra… Har dette alltid eksistert, eller var det noe FØR denne verden?

- Du mener om noen har SKAPT oss? Slik som de gamle prestene med langt hvitt skjegg og som sier “lålålåååå” påstår?

- Ja…?

- Selvsagt ikke. Ingen har SKAPT oss…! Alt du ser, fargene, de 2-dimensjonale trærne, husene, hjortene med sin enkle animasjon… oss… vi er alle oppstått TILFELDIG. Innse det, mann! Det finnes ikke en programmerer der ute…! Det finnes ingen skaper!

- Men… denne verden er jo så fantastisk… Det må vel stå en skapende kraft bak alt dette? Alt er jo så perfekt…!

- Fordi det er så fantastisk så må det stå noen bak det?

- Ja, er det ikke for fantastisk at alt dette skulle oppstå tilfeldig??

- Ok… Hør her… Dersom det MÅ stå noen bak dette fordi det er så FANTASTISK… Hvem står da bak Skaperen? For hvis det alltid må stå noe bak det som er FANTASTISK, så må jo noen stå bak den FANTASTISKE skaperen også? Eller? Så… Hvem loadet Skaperen?

- Men Skaperen er vel ikke loadet som oss?

- Å? Mener du at Skaperen kan eksistere uten å være loadet fra harddisken?!? Har du glemt at alt begynte med The Big Booting. Det var ingenting før det. Og når bootingen var ferdig, så var verden bootet, vi var bootet, vi var loadet, systemklokken begynte å tikke, vi var lest fra harddisken, og det er SLIK vi oppstod. Og i tilfelle, hva var FØR skaperen? Hæ?

- Men hvorfor kan ikke Skaperen ha vært før The Big Booting? Det kan jo være han som skapte SYSTEMTIDEN!

- NEI! Alt begynte med The Big Booting…! Tiden oppstod da…! DET FANTES INGENTING FØR THE BIG BOOTING!

- Men, men…

- Ikke noe men… Du kan ikke bevise at det finnes en skaper, men jeg kan bevise at det finnes en booting! Og se deg rundt…! Du ser det selv… Det finnes ikke flere farger enn det som er mulig å oppnå med 32-bit, det finnes ikke større oppløsning enn 1280 x 960 piksler. Det finnes ikke flere dimensjoner enn de to du ser akkurat nå…! 3D er overtro! Det er UMULIG at det finnes en Skaper som liksom står utenfor alt dette,  som er STØRRE enn dette. Dette er ALT SOM ER…! INNSE DET! Det som ikke kan forklares innenfor disse rammene, er PSEUDO-VITENSKAP, det religion og eventyr…! Age of Empires 2 er et eventyr, noe små barn tror på… Og tror du virkelig det er noen der ute i en annen dimensjon som ser på oss nå, som hører på hva vi sier?

Det var da jeg og kompisen min begynte å fnise… Men vi tok oss inn… Men et lite øyeblikk stoppet begge våre venner bøndene opp, som om de begge hadde hørt et eller annet… fra en annen dimensjon…

Epilog:

Etter dette hadde kompisen min ikke hjerte til å slå av datamaskinen. Den stod på i flere måneder, helt til alle innbyggerne hadde utslettet seg selv…

R.I.P

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 22. februar, 2010 at 6:57 pm Kommentarer (6)
Eldre innlegg »
Neste side »
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
VG Blogg er en tjenesten levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Moderator
Ansvarlig redaktør: Espen Egil Hansen / Administrerende direktør: Jo Christian Oterhals
Sentralbord VG: 22 00 00 00