Dette er en fortsettelse på mine innlegg om kristne israelsvenners forutinntatte holdninger om å støtte Israel uansett, også når Israel gjør urett.
Jeg har prøvt å dokumentere fra Bibelen at dette er ubibelsk, og en misforståelse av noen få bibelvers, og at det ikke samsvarer med Guds urokkelige rettferdighetskrav.
Jeg har prøvd å holde meg til denne holdningen som jeg mener er gal på prinsippielt grunnlag, mer enn å kommentere de siste dagers hendelser.
For når den nåværende militæraksjonen er over, så vil denne holdningen som kristne israelsvenner har inntatt fortsette, og vi kan nærmest være sikre på at hva som enn skjer så vil disse personene støtte Israel både når Israel gjør rett og når de gjør urett. De tror nemlig dette er deres plikt som kristne.
Jeg ble gjort oppmerksom på Anne Senders kronikk via følgende artikkel i DagenMagazinet:
Advarer mot blind Israel-støtte
Utdrag:
Vi må ikke passivt akseptere alt i vår støtte til Israel, advarer Anne Sender som er forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.
– Vi må ha mot til å bekjempe fanatisme i egne rekker, og ikke være nikkedukker som passivt aksepterer alt uansett i vår støtte til Israels tilsynelatende uendelige kamp for sin plass på jorden, skriver Sender i en kronikk i Aftenposten.
Her er link til kronikken:
Utdrag:
Vi må ikke være hverken blinde eller stumme for de overgrep som skjer internt, forkledd som nasjonalisme og religion. Det er lite ærefrykt å spore når ekstreme settlere banker opp og dreper palestinere i Guds navn, eller hos fundamentalistiske rabbinere i Vesten som fornekter dagens palestinske barns behov for identitet og en plass på jorden. Vi må ha mot til å bekjempe fanatismen i egne rekker, og ikke være nikkedukker som passivt aksepterer alt uansett i vår støtte til Israels tilsynelatende uendelige kamp for sin plass på jorden. Vi må bli flinkere til å møte våre medborgeres spørsmål om hvorfor konflikten i Midtøsten synes så vanskelig å løse – og hva som er vårt felles ansvar.
Samtidig skriver Norge IDAG at Israelvenner demonstrerer foran Stortinget 8. januar
http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=15534
Organisasjonene bak demonstrasjonen sier at Israel ikke har noe valg, og at eneste alternativ er å "rydde opp" vha den pågående militæroperasjonen.
Av tidligere erfaringer regner jeg med at mange av de som vil delta på demonstrasjonen ikke gjør det først og fremst pga en overbevisning om at Israels avgjørelse om å gå til angrep var det riktige. Disse personene trenger ikke å overbevises, for de har på forhånd tatt en gjennomgripende avgjørelse at Israel gjør det riktige UANSETT.
Og når lederne av disse organisasjonene forteller dem at Israel ikke har noe valg, at Israel ble tvunget, og at dette nærmest er en god gjerning fra Israels side som også hjelper Gazas innbyggere, da har man ikke en eneste kritisk tanke mot disse "Israelekspertene". Når det gjelder Israel, er disse personene nærmest "orakler" for de kristne, og verdslig media er nærmest ansett som propaganda fra djevelen selv.
For det er en "åndelig agenda" bak det å støtte Israel: Gud liker den som støtter Israel. Særlig når "hele verden" fordømmer Israel, da blir Gud ekstra fornøyd med de som støtter Israel.
Og kanskje de håper at deres støtte for Israel skal veie opp mot kritikken som norske politikere retter mot Israel. For man er av den oppfatning at slik kritikk fra politikere vil føre HELE NORGE INN I EN FORBANNELSE, ikke bare den politikeren som retter kritikken.
Så jeg anser denne demonstrasjonen som noe annet enn at vi her har å gjøre med mennesker som har studert de siste dagers hendelser og kommet fram til at Israel gjør det riktige. Den avgjørelsen var allerede forutbestemt, fordi disse personene vil støtte Israel UANSETT, også i situasjoner der Israel faktisk gjør urett. Dette vil også skje i framtiden.
Hvor tankevekkende er det da ikke når Anne Sender, jøde og forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo advarer mot slik forutinntatte holdninger. "Fanatisme i egne rekker" er et sterkt uttrykk. Jeg skal ikke bruke dette stempelet på noen, men jeg registrerer at Anne Sander advarer mot fanatisme.
Jeg vet ikke om Anne Sender støtter den pågående militæraksjonen, for alt jeg vet så planlegger hun kanskje å delta på demonstrasjonen utenfor Stortinget. Men hennes holdninger og prinsipper synes i hvert fall å inneha en kvalitet som nærmest er fraværende blant norske israelsvenner: man skal "skille sak og person", og man skal ikke gi uforbeholden støtte til noen part.
Også mange kristne jøder i Israel er sterkt imot denne uforbeholdne støtten til det den verdslige staten Israel foretar seg. Daglig blir disse kristne jødene diskriminert av myndighetene, og utskjelt av ultra-ortodokse jøder som har styrket sin posisjon pga ukritiske pengegaver fra kristne i Europa og USA. Fortvilet er de kristne jødene vitne til at deres brødre og søstre i andre land pøser inn penger til de elementene av Israel som nettopp ønsker å kvitte seg med kristendommen i Israel. Et sørgelig paradoks.
Et annet paradoks som jeg vil anta vil skje i forbindelse med den norske demonstrasjonen 8 januar, basert på tidligere erfaringer, er at mange av de som vil møte opp på demonstrasjonen er norske militærnektere. De har ikke avtjent norsk militærtjeneste med begrunnelsen at de er imot all krig, og at det å ta liv er en synd, inkludert fiendtlige soldater som er i ferd med å ta livet av nordmenn i en eventuell krig.
Men gang på gang viser de en forskjellsbehandling når det gjelder Israel, som jo er nettopp det man anklager verdslig media for, nemlig forskjellsbehandling.
Støtter du Israel i det hele tatt, eller støtter du begge parter like mye?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hvorfor trenger du egentlig å vite det? Jeg tror at ved å stille det spørsmålet, ved å ha behov for å sette meg i bås på den ene eller andre siden, svart eller hvitt, så bommer du på det jeg prøver å påpeke.
Som kristne skal vi være imot ALL URETT samme hvem som gjør det, om det er Israels statsminister eller Norges statsminister.
Å ha en holdning at vi alltid skal støtte Norge samme hva regjeringen finner på er feil. Det samme gjelder vår holdning til Israel.
Så det er denne MÅTEN å velge side på jeg er imot, derfor kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. For jeg velger ikke side på den måten du spør om…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe:)
Ønsker deg et riktig godt nytt år i alle fall, og nei, vi støtter ikke urett samme hvem som begår den.
Det finnes nok båser å ta av;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
For å si det på denne måten…
http://www.vgb.no/332...
Godt nyttår, Juergen!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Glad vi er enige om det
Godt nyttår til deg også, Vakna
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Advarer mot *blind* israelstøtte; og ikke israelstøtte generelt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Yes. Viktig presisering.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Her i Norge er nok blind palestinerstøtte et mye større problem enn blind Israelstøtte. Men begge deler er selvfølgelig like idiotisk.
Jeg for min del støtter sivilbefolkningen i Israel, på Gaza og Vestbredden blindt. Så lenge den palestinske sivilbefolkningen støtter opp om Hamas legitimerer de den israelske undertrykkelsen. Den enest måten en liten sivilbefolkning kan vinne over et stort militærmaskineri på, er ved hjelp av passiv motstand og sivil ulydighet.
Den beste hjelpen norske palestinavenner kan gi palestinerne er bøker om Gandhi.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg er himmelfallen.
Tenk at jeg er enig med LM – ufattelig…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kudos!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Den ytterliggående kristnezionistiske Israelsstøtten er farlig og økende, og det er bra at en bekjennende kristen tar et oppgjøre med denne ensidigheten.
I motsetning til Lordmarius og Gringo mener jeg ikke at det finnes noen blind palestina-støtte i Norge.
Jeg har i alle fall ikke merket det.
Det er Israels røst vi hører først.
Men selvsagt hadde det optimale vært at Hamas ikke hadde sendt raketter, at palestinerne skulle sette seg passivt ned og at Israel da skulle slutte å krige for å ekspandere for mer land og vann.
Dessverre tror jeg at Ghandi-filosofi pr. i dag er mildt sagt utopisk i Midt-Østen.
Israel finner alltid en grunn til å krige.
Det har de gjort lenge før Hamas var på planleggingsstadiet.
Når det er sagt, så er det ingenting jeg ønsker meg mer enn fred, frihet og forsoning, men før man får en bærekraftig og holdbar tostatsløsning og før Israel respekterer FNs sanksjoner og de landområder som FN har definert, blir det ikke fred i Midt-Østen.
Lett å sitte i Norge og teoretisere, men vanskeligere i praksis.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kristne (meg selv inkludert) tror at Bibelen er Guds ord, og at dagens Israel spiller en sentral rolle i profetiene. Og de fleste som ikke tror på Bibelen og at “Gud har gitt landet til jødene” aksepterer at Israel er en realitet, og at de blir værende der.
Det som er problemet med mange kristnes holdning er at Bibelens ord om Israel nærmest er avhenging av at menneskene selv oppfyller profetiene med “alle tilgjengelige midler”, til og med overgrep og urett, slik at Bibelen får rett. Det de da ikke ser er at Bibelen får feil på selve kjernen i evangeliet: Gud er kjærlighet! Gud tillater ikke urett!
Dersom Gud har lovet noe angående Israel, så oppfyller *Han* det uten at urett trenger å skje.
Også Jesus irettesatte disiplene når de begynte å spør om Israels grenser og framtid, og han sa: “Det er ikke deres sak! Vær opptatt med å forkynne kjærlighetens evangelium! (Overlat det andre til Gud, Han vet hva han gjør)” (min tolkning av Apg 1:6-8)
Jeg blir ofte flau og får vondt inni meg når jeg ser at de som ikke tror på Gud forstår at kjærlighet til de svakeste, og til forsvarsløse barn, er viktigere enn å ha “retten på sin side”, mens de som sier de er Guds barn framstår som kyniske og kalde fordi de tror at alt som skjer er nødvendig for at profetiene skal gå i oppfyllelse.
Her passer det med et nytt sitat:
Det ser ut som om noen glemmer evangeliets kjerne om kjærlighetens veim, som stoler på at Gud tar vare på sitt eget ord, og at Jesus lærte oss endog å elske våre fiender. En slik nidkjær og “militant” holdning er totalt motsetning til Jesu omgang med og behandling av samaritanene, men ogs i sterk kontrast til hvordan Abraham, Isak og Jakob behandlet de innfødte fremmede i Løfteslandet. Til tross for at de visste at Gud hadde tilsvoret dem Kanaans land som eiendom, opptrådte Abraham Isak og Jakob fintfølende og i respekt og kjærlighet overfor de innfødte fremmede, og opprettet fredspakter med dem. [...] Abraham, Isak og Jakob stolte så trygt på Guds løfter om Kanaans land, og kjente samtidig kjærligheten i Guds hjerte til alle folkeslag at de ikke behøvde å bli “militante og aggressive” for at Guds Ord skulle slå til. De forstod det som Jesus lærte ss, at det var noe som veide tyngre og var vektigere og viktigere ennprinsipper og bokstaver, og det var å vise alle mennesker kjærlighet, barmhjertighet, rettferdighet og trofasthet. (Matt. 23:23 og 1.Kor.13)
-”Antikrist, Israel og Jesu gjenkomst”, 1999, Aril Edvardsen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jødisk nybygger i Hebron vs. Jesus:
http://www.youtube.co...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende