Jeg har visst virkelig funnet inspirasjonen i disse dager, og smeller til med en fortsettelse på mitt innlegg om misjonsbefalingen fra igår.
Hvis du ikke leste gårsdagens innlegg så finner du det her:
Jeg traff en gang kristne som prøvde å gi evangeliet til muslimer. De hadde hatt med seg megafon og gått til en travel gate med mange muslimer, og satte i gang med høylytt “evangelisering”.
Da jeg pratet med dem, ristet de på hodet over muslimenes reaksjon, for disse bråkende kristne hadde (selvfølgelig) blitt jaget bort. “Men vi er lydige mot Jesu befaling,” sa de til meg og smilte bredt. “Og i morgen går vi tilbake.” Ingenting å si på iveren deres… Men akk, så trist at vi kristne så ofte oppnår det stikk motsatte av det vi egentlig prøver på: vi stenger menneskers hjerter for evangeliet i stedet for å åpne deres hjerter for Jesus.
En annen pastor hadde en liten kirke i et muslimsk nabolag. Han gjorde et poeng ut av å skru høytalerne på maks volum, og vri dem slik at høytalerne var rettet mot vinduene (som var åpne uten glass). På denne måten ville hele nabolaget høre lovsangen fra møtene. Det var møte HVER KVELD kl 18. Lovsangen (les: skrikingen i mikrofonene) varte i to timer… HVER KVELD. Denne pastoren trodde at muslimene ville høre lovsangen og tenke: “Denne pastoren bryr seg om meg”. Men man trenger ikke mye fantasi for å forstå at muslimene tenkte “Denne pastoren HATER meg.” Og pastoren bekreftet dette selv, da han fortalte at i begynnelsen så hadde hele nabolaget stått og kastet stein på døra til kirken. Noen av de som hadde kastet stein hadde senere blitt drept, og fordi naboene ble redde at det var Gud som hadde blitt sint, så hadde steinkastingen sluttet. Og pastorens terrorisering av nabolaget kunne fortsette.
For et par år siden leste jeg en uttalelse fra en svensk predikant: “Når muslimene begynner å kaste stein, da vet jeg at jeg har gitt en god preken.”
Sukk. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: For en totalt anderledes holdning disse predikantene har enn det Aril Edvardsen stod for. Jeg tror INGEN predikant har gitt evangeliet til så mange muslimer som Edvardsen. Og jeg tror INGEN har gitt evangeliet til muslimer på en så SUKSESSFULL måte.
Og det er et viktig poeng! Det er ikke nok å bare preke! Man må preke på en måte som fungerer! Misjonsbefalingen sier ikke: “Gå og prek til alle mennesker.” Det står “Gjør alle folkeslag til disipler”. Da er det ikke nok å bare preke.
Da må man preke slik at man faktisk får folk til å ta imot og bli disipler.
Se på fruktene. Dersom en predikant sier at det er bra når muslimer kaster stein, ikke tro ham før han viser fruktene av sine holdninger. Hvor mange muslimer har tatt imot frelsen etter å ha hørt hans forkynnelse?
Dersom en predikant sier at man skal respektere både menneskene og deres religion når man skal gi de evangeliet, se på fruktene av slike holdninger.
Edvardsen hadde denne holdningen, og fruktene var MILLIONER av muslimer som ikke bare ville HØRE evangeliet, tusener på tusener ville også ta imot Jesus som sin personlige konge (Messias) og frelser.
De fleste kristne kjenner til misjonsbefalingen og det faktum at den skal følges (og noen kristne forsøker også å følge den).
I sine bøker skriver Aril Edvardsen at kristne må lese i Det Nye Testamentet om HVORDAN misjonsbefalingen skal følges. Alt for ofte oppnår vi det stikk motsatte av det Jesus sa vi skulle gjøre:
Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
La oss lære av Jesu møte med kvinnen ved brønnen. Denne episoden som virkelig sjokkerte disiplene.
For det første: Jesus hadde samtale med en KVINNE. Og hun var ikke en hvilken som helst kvinne. Hun var ikke gift med mannen hun levde sammen med, en stor skam for jødene. Men kanskje det som var mest sjokkerene: Jesus hadde samtale med en samaritan.
Samariitanene var et avskydd folkeslag for jødene, og de drev med vranglære og falsk religion. De hevdet at Jakob (som senere fikk navnet Israel) var DERES stamfar, og de anerkjente ikke jødenes tempel i Jerusalem (og ikke hadde de adgang dit heller). Samaritanerne mente det var DE som dyrket Gud på rette måten, ikke jødene.
Skulle Jesus gjort slik mange av oss kristne gjør i møte med ateister eller folk av andre religioner så burde han selvfølgelig ha:
- Fortalt kvinnen hvilket skittent liv hun levde
- Fortalt henne om Guds vrede over henne og hennes folk
- Fortalt henne at hun var på vei mot helvetes ild
- Fordømt vranglæren hun trodde på og fordømt hennes religiøse ledere og korrigert henne og gitt henne den korrekte teologi
Er det rart at disiplene ble sjokkert? For Jesus gjorde ingenting av det som var forventet.
Jesus møtte den samaritanske kvinnen med den største respekt og kjærlighet. Ingen fordømmelse, ingen eder og galle eller ild og svovel, ingen skjennepreken for hennes synd, ingen skjellsord eller svovelpreken om at hun var på vei til helvete, ingen beskyldninger om at hennes folk drev med vranglære… Ingen avansert teologi. Kun kjærlighet og det enkle evangelium: “Du er også invitert, jeg bryr meg om deg også, du er god nok, jeg håper at du vil ta imot det jeg har å gi deg.”
Les hele historien her: Joh 4:4-42
I misjonsbefalingen er “lær dem å holde alt det jeg har befalt dere” det siste som blir nevnt. ETTER at menneskene har blitt disipler, så skal undervisningen begynne. Paulus kaller den første undervisningen for “melk”, dvs grunnleggende lære. De som nettopp har tatt i mot frelsen blir kalt “nyfødte”, for de er “født på ny”. Etterhvert som man “vokser” og får mer forståelse, er man klar for “fast føde”, dvs litt mer avansert teologi.
Men mange kristne har snudd dette totalt på hodet. De møter mennesker som ikke er kristne med avansert teologi, ikke det enkle, rene evangelium og kjærlighet. De prøver å tvinge tungt fordøyelige “biff-steker” ned i halsen på “små barn”, ja til og med “ufødte barn”, for de er jo ikke engang kristne enda…!
Det er klart at små barn kveles av slikt…!
Det er klart at små barn ikke skal tvinges til å spise den mest avanserte læren til Paulus, ting som det tok Paulus mange år å forstå selv…!
Gang på gang gjør vi kristne den tabben at vi krever at mennesker må bli “gode nok” før de kan bli frelst… Og med det mener vi egentlig: “Du må bli som oss. Du må tenke som oss. Du må være enig med oss. Du må forstå ALT i Bibelen slik VI har forstått det. Du må oppføre deg som oss. Og alt dette må skje FØR du kan bli frelst.”
Men hvis vi ser på Paulus, så HADDE PAULUS LÆRT AV JESUS. Aril Edvardsen skriver om dette i flere av bøkene sine.
Paulus fordømte ikke andres religion. Akkurat som Jesus så drev ikke Paulus med blasfemi mot andres religioner. Han møtte mennesker av andre religioner med kjærlighet OG DET ENKLE, RENE EVANGELIUM.
Da Paulus kom til Aten og så alle avgudstemplene, prostitusjonen og all synden, så burde han vel, hvis han hadde gjort slik VI ville gjort, ropt ut mot atenerne:
“Å, dere syndige, skitne atenere! Dere har vekket Guds vrede med deres synd og skitne religion! Vend om nå, eller bli kastet i helvetes ild som dere fortjener!”
Vel, for det første, det spørs hvor lenge Paulus kunne ha stått og ropt slike ting, før han selv lå død under en haug av stein.
Men selv om Paulus var rystet over det han så, så besinnet han seg…!
Og Paulus er ikke en gang mer kresen enn at han går rundt og studerer atenernes religion. Og tross all synd og avgudsdyrkelse, viser Paulus RESPEKT for menneskene og deres tro. Han klarer til og med å bruke deres religion som et redskap til å forkynne dem evangeliet. Han bygger en BRO mellom det de allerede har over til EVANGELIET.
For blant alle templene og alterne så fant Paulus noe han forstod at han kunne bruke i sin forkynnelse: Et alter som hadde inskripsjonen “Til en ukjent gud.”
Dette alteret var selvfølgelig ikke et alter til Israels Gud, Yahweh. Det var et hedensk alter, trolig en slags helgardering blant virvaret av avguder. Kanskje det var ment for tilreisende som kom og tilba en gud som atenerne ikke kjente til, og for at gjesten ikke skulle bli fornærmet, så kunne verten si: “Selvfølgelig har vi et alter for din gud også.” Og på samme måte kunne man sikre seg mot at denne ukjente guden ikke ble fornærmet fordi han ikke fant sitt alter i byen.
Men dette elementet i den hedenske religionen, dette alteret til avgudene, det kunne altså Paulus bruke til å fange oppmerksomheten til menneskene i Aten og bygge en bro til å forkynne DET ENKLE, RENE EVANGELIUM.
Paulus var sannelig ikke kresen.
Les hele historien her: Apg 17:16-34
Har ikke vi kristne feilet også i Norge? Gjør ikke vi ofte den samme feilen som mine venner med megafonen som tror de ærer Gud, mens de egentlig bare vekker irritasjon og harme og stenger menneskers hjerte for alt som har med Gud, Jesus og kristne å gjøre?
Hvis vi stenger et menneskes hjerte med måten vi forkynner på, selv om det er aldri så godt ment, så risikerer vi også at andre kristne etter oss vil møte stengte dører hos denne personen.
Når skal vi begynne å se på fruktene av det vi holder på med og spørre oss selv om dette virkelig er den riktige måten?
Når skal vi kristne slutte å legge skylden for avkristningen av Norge på den rødgrønne regjeringen og media?
Det er jo VÅRT ansvar å forkynne evangeliet.
Ikke bare å forkynne det, men å FORKYNNE DET PÅ EN MÅTE SOM FUNGERER.
For vi har befalingen fra Jesu egen munn at det er vårt ansvar Å GJØRE DISIPLER, og da KAN VI IKKE forkynne på en hvilken som helst måte.
Vi kristne må våge å evaluere oss selv, og endre kurs dersom vi ikke har postive frukter som resultat.
Uten å ha rukket å lest dette eller det forrige, skummet øya over innlegget og tanken min er: Hvordan kan noen skremmes til å tro? Tro av frykt? Ikke av kjærlighet? Det er ikke å tro riktig? Det er å tro for sikkerhets skyld for å unngå å havne i helvete men der havner man likevel med en slik tro…?
Svovelpredikanter har ingen bruk for…
… men jeg skal lese alt. In time.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg vet ikke, kanskje har det fungert for noen å bli skremt til å tro, så har de etterpå blitt kjent med den virkelige Jesus… I gamle dager i Norge så var det jo MER skremselspropaganda enn Jesu kjærlighet som ble forkynt av prestene. Mange ble nok skremt av forkynnelsen søndag etter søndag, samtidig med at de hadde en genuin tro, og jeg tror ikke Gud klandrer disse fromme menneskene for at de ble skremt av den fråtsende presten…
Men jeg tror ikke det fungerer for mange, ofte vil det virke MOT sin hensikt å prøve å skremme. Særlig i dag. Og som St.Peter skal ha sagt til Predikanten Arne: “For hver sjel du sanket, skremte du vekk ti. Hvorfor brukte du synd og frykt som våpen når det riktige middel var kjærlighet og godhet?” (:-)
Og en ting er sikkert: Det var IKKE slik Jesus instruerte apostlene sine, de skulle ikke dra rundt og SKREMME folk.
Det betyr ikke at Jesus ikke kom med knallharde ord om fortapelsen, men da han sendte ut disiplene så instruerte ham dem til å forkynne det GLADE budskap, i KJÆRLIGHET og RESPEKT. Og det glade budskap var og er: “Himmelens rike er nær”
(Se Matt 10:
http://bibelen.no/cha...&cha pter=10)
Men ofte forkynner vi det motsatte: HELVETE ER NÆR!
Leser vi videre i Matt 10, så ser vi at Jesus ikke på noen måte dekket over konsekvensene av å vende Gud ryggen og forkaste evangeliet, men det var ikke disiplenes oppgave å dømme menneskene, dette var Guds oppgave…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vi er en del av verden, en del av naturen, en del av dyreriket… hvis man skal ta eksempel av oppdragelsen av dyr kontra det å spre evangeliet (og trø det nedi halsen på folk eller skremme dem til å tro…) så tenker jeg slik:
Hvis du skremmer en hund til å adlyde, vil du få et individ som kryper for deg, for å gjøre deg til lags mens det skjelver av skrekk, i håp om at du ikke skal bli sinna igjen. Bikkja skal også ha respekt. Hvis du blir sint på en hest kan du bare slutte å forsøke å lære hesten noe, den skjønner ikke raseri og sinne slik vi blir sinte og dermed er det ingen som lærer noe. Hesten er et stolt individ som man bør spille på lag med, til en viss grad – i hvert fall ikke bruke sinne og aggresjon, da har du tapt.
Mennesker er enda mer komplekse, foruten å reagere med samme instinkter som dyr. Vi har også blant annet stoltheten og trangen til å bli respektert som den vi er. Har ikke forkynneren denne forståelsen for stolthet og respekt, har forkynneren tapt i utgangspunktet. Jeg kjenner det jo selv når jeg får tuta ørene fulle av synding og omvending og snu før det er for sent ellers havner du i helvete til evig synd… “Jøss,” sier det inni meg. “Er det en sånn gud du vil ha meg til å følge, så holder jeg meg langt unna det der… han virka ikke særlig snill…” Og da hjelpe det ikke å lokke med all verdens kjærlighet i himmelen, jeg havner jo ikke der likevel… med min innstilling til den sinna guden der…
Og forøvrig lærte jeg noe nytt igjen (slapp ikke unna i dag heller). Jeg som trodde at “samaritan” var betegnelsen på en snill person – ikke et folkeskag som levde på den tia.
Kanskje det er derfor det kalles samarin, den der kaka… fordi den er så god xD (hæhæ, den var dum..)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe, samarin… Måtte faktisk google det… Og på wikipedia står det at samarin er fruktsalt mot halsbrann og sur mage… Men det finnes en samarinkake også?
Men du har rett. Dette har også med elementær psykologi å gjøre, noe som vi kristne ofte glemmer.
Det nytter ikke å si: “Det står i Bibelen, så da roper jeg det ut”, hvis det du gjør er å skyve bort mennesker bort fra alt som har med Jesus å gjøre. Det er I HVERT FALL ikke Guds vilje, samme hvor gode intensjonene dine er…
For det nytter ikke at en god biff faktisk er mat og kan redde liv, du trør den ikke ned i halsen på et spedbarn. Da blir den gode biffen et mordvåpen.
Og det samme med sannheter i Bibelen. Samme hvor “sann” en “biff” er, du kan kvele både spedbarn og litt eldre barn med en slik sannhet…
En annen ting er hvordan vi framstår. Elementær kommunikasjonsteori og pedagogikk sier at AVSENDEREN av et budskap er ansvarlig for hvordan budskapet blir mottatt og tolket, og for at budskapet når fram. Det vil si at avsenderen må kjenne sitt “publikum”, og hvordan de tenker, og dersom de misforstår budskapet så er det AVSENDEREN (f.eks en lærer) som skal klandres, ikke MOTTAKERNE (elevene).
Oppfattes vi som arrogante eller dømmende eller bedrevitere, nytter det med andre ord ikke å si at vi ikke ER slik. Avsenderen selv er ansvarlig for denne misforståelsen.
Og hvor ofte har ikke budskapet gått tapt fordi vi kristne har blitt oppfattes som arrogante og dømmende…?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Duh… den kaka er masarin xD Steike, da BB… Ha ha haaaahaha!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Aha…
Og nå fikk jeg lyst på en barmhjertig masarinkake… Får google oppskriften. hehe
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg tomler og jeg tomler.
For Jesus
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Denne var snedig, utrolig pent formulert samtidig som den smeller der det burde smelle. Litt langt er jeg redd, for folk er blitt så kjappe dessverre. Det skal være få ord i få setninger før oppmerksomheten forsvinner. Og det er leit, fordi du setter fingeren på mangt og mye jeg vet søkende har sagt og lurt på, men ikke fått gehør for, fordi noen steile kretser velger fryktens vei som eneste vei til Gud.
Jeg går også et steg videre og sier, jeg har undret meg på om enkelte som misjonerer faktisk ønsker deres velvalgte svovelord skal føre til frelse. Fordi mennesker søker seg til disse på sitt vis og får slegga i bakhue til gjengjeld. Ingen interesse for å se innover i seg selv om man faktisk er ute etter å føre folk til frelse, eller måle seg selv i tros-styrke. Konkurrere med de frafalne og vantro om hvem som er tøffest og sterkest i gata om du skjønner.
Det er trist, jeg har gitt opp å si noe mer i de illeluktende leire for det faller på stengrunn. Og mens svoveldampen oser fortsatt fra de mest høyrøstede kristne samlingsplassene, vandrer flere og flere videre i Jesus spor på sin egen måte – uten dogmene og pekefingrene og fordømmelsen, men med Kjærligheten og aksept som eneste redskap. Det fins tross alt intet mektigere enn det som Er Gud. Og når man “feiler” som menneske – og ikke klarer å leve opp til og bruke Kjærligheten på best mulig måte, er det mer Kjærlighet å hente, nettopp i å feile og velge annerledes neste gang om ønskelig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk for tilbakemeldig, Sandri
Jeg har faktisk blitt overrasket gang på gang over hvor lange innleggene blir, merker det liksom ikke før jeg har publisert det… Ble nok i overkant langt, ja…
Når det gjelder spørsmålet, så tror jeg du egentlig spør om det finnes samme holdninger blant kristne som fariseernes holdninger (som Jesus så til de grader kritiserte).
Svaret er, etter min meninig, og dessverre kan jeg vel legge til: JA
Jeg vil ikke dermed beskylde alle som har valgt å bruke “fire & brimstone” som redskap i sin forkynnelse for å ha “fariseerholdning”… Mange gjør det nok av et godt hjerte, men har kanskje ikke fått øynene opp for hvordan Jesus selv viste oss en bedre framgangsmåte…
Og som du sier: Gud er KJÆRLIGHET. Det er jo så enkelt at selv den mest svorne ateist klarer å gjennomskue en kristen som har glemt kjærlighetsbudet. “Sa ikke Jesus” har mang en ateist brukt som argument mot kristne, og likevel ser vi ikke at ateisten mange ganger har RETT. Også i debatten om bombingene i Gaza. Det er pussig. Og det minner meg om eventyret “Keiserens nye klær”.
God bless.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Yay! Denne så jeg ikke. Tommeldans for Jesus!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg skrev en lengre kommentar her, men lar det ligge. istedet spør jeg deg direkte Jørgen:
Dine innlegg virker mer som en korrigering av andre kristne (overfor ufrelste)enn som forkynning av det glade budskap.
Er jeg en av de du nå kritiserer?
Vi samtidig bare påpeke at jeg er ledet av Gud til å forkynne både himmel og helvete, siden kun en av delene er bare halve sannheten.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Halloen i denne kveldstid, helst først til bloggeinnehaver og en God Kveld også til resten på tråden som gjør det lett å ta 2 fluer i en smekk!
- I løpet av ordenes farbare fra førsteinnlegget trådene og under de etterpåfølgende, så er analysene av ordenes i denne bloggetråden at denne har ettergitt et såpass godt at denne skal tomles og en tommel i bloggesammenheng def. som innlegg en trives i ut fra de skrevne…
Av disse årsaker skal dette innlegget settes på leseliste i morra, for nå er det på tide med litt mat i denne kveldstunden, så en ikke for slank kun av blogging og ikke av de sunnere utskeielser som de mer kroppslige bevegelser som beinflytting og slikt…
Konklusjon ble således at ordene i denne bloggetråd både tenkes på som en middels god klem og vil bli derfor bli kommet på tommelista..
Ha en flott videre på den andre siden av skjermen uten å komme inn på geografi for å prøve og bli nærmere kjente med hverandre. Det går også an å sette seg på sidelinja for en les også innimellom, da det ikke er så ille ta seg tid til det også!
Så konklusjon ble således Tommel til deg, JuergenHatMaker!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hei Vakna,
Omtrent alle innleggene jeg har skrevet har jeg gått og båret på i lang tid. At det ble VGB var ganske “tilfeldig”. At det ble ikke-kristne som viste størst interesse for det jeg skrev var mildt sagt overraskende. Men veldig gledelig, og jeg er nå glad for at jeg valgte VGB.
Ingenting av det jeg skriver er personangrep, og dette er ikke skrevet mot Vakna. Jeg var innom din blogg helt i starten. Likte mye av det du hadde skrevet, men satt igjen med en rar følelse på slutten av flere av innleggene. Og så kom kommentarer og svar under, og jeg falt helt av. Derfor har jeg heller konsentrert meg om det jeg SLEV hadde på hjertet, enn å delta i den allerede påbegynte diskusjonen på din blogg, som jeg syntes bar preg av frustrasjon fra flere av deltakerne…
Men mye av inspirasjonen har jeg nettopp fått fra frustrasjonen til ikke-kristne. Og da mener jeg FØR jeg begynte å lese på VGB…! Dette er ikke et VGB-fenomen.
Og når du skriver at du ER ledet av Gud, så vil jeg skrive at jeg TROR jeg er ledet av Gud til å skrive det jeg skriver. Det ligger meg virkelig på hjertet, og JEG tror på Den Hellige Ånd, og at Gud leder meg også.
Men siden du skriver at du ER ledet av Gud, så kan det jo virke som om Gud forteller oss forskjellige ting…? Jeg tror ikke Gud forvirrer sine barn på den måten, så derfor velger jeg å si at JEG TROR dette er fra Gud. For hvem skulle kunne si imot meg hvis jeg sa “GUD SA TIL MEG”? Ingen kan diskutere med Gud… Jeg har forresten et flere uker gammelt innlegg ferdig til publisering om akkurat DET, men jeg har hele tiden følt at jeg har blitt inspirert til å skrive et helt nytt innlegg etter der andre… Og resultatet ser du nå.
Jeg var innom bloggen din igjen igår, og tilfeldigvis så jeg du skrev om himmel og helvete. Jeg synes det var et interessant innlegg. Bra skrevet. Alvorlig tema. Tror riktignok at jeg ikke ville brukt det for å gi evangeliet til VGB-bloggerne.
Men det var IKKE ditt innlegg som fikk meg til å skrive mitt siste innlegg slik jeg gjør. Mye av det jeg skrev var omtrent ORDRETT fra en preken jeg hadde en stund tilbake. Jeg er ingen predikant, men jeg blir av og til invitert til å preke. Jeg tror faktisk omtrent alle innleggene er tatt fra mine “mini-prekener”…
Jeg håper du har lest mine innlegg med åpent sinn. Jeg håper du finner noe der som er nyttig.
Jeg har lest mange av personagrepene mot deg på din blogg, og jeg synes det er trist. Jeg deltar IKKE i disse angrepene, og jeg håper de tar slutt. Jeg kjenner ikke hva som ligger bak, hvorfor temperaturen har blitt så høy… Av det jeg har sett på dine svar så mener du at dette er prisen som må betales for å stå opp for sannheten og for Jesus. Og ofte er det det. Men jeg vet også at OFTE er det dessverre pga HVORDAN vi prøver å følge misjonsbefalingen. Ofte ligger feilen hos oss, og det er rom for forbedringer.
Jeg vet ikke, Vakna, om du finner noe nyttig i mine innlegg. Jeg skriver hva jeg tror og står for, hva jeg føler jeg har fått av Herren.
Jeg tror ikke på tilfeldigheter, derfor brukte jeg anførselstegn i starten. Jeg tror (de fleste) mennesker som møtes og kommuniserer for kortere og lengre tid gjør det fordi det er en hensikt bak… Kanskje dette også gjelder meg og deg? Jeg vet ikke, jeg bare prøver å gjøre mitt beste i å dele det som er Jesu sinnelag og kjærlighet og ikke minst Hans frelsesgave. Jeg gjør ikke dette for å innynde meg med noen. Blir noen sinte på meg, så skal jeg gjøre mitt beste å respektere dem og elske dem likevel, enten det er kristne eller ikke-kristne. Og jeg er ikke her for å ta parti eller skape strid eller nøre opp om eksisterende strid. De tingene jeg skriver har jeg arbeidet med og prosessert i lang tid.
Men jeg tror slett ikke jeg er perfekt, eller at jeg har “forstått det”. Jeg er villig til å endre mening dersom noen med Guds Ord kan vise at jeg har feil…
Og du er min søster i Kristus, og jeg respekterer deg. Ønsker deg bare godt, og Guds rike velsignelse.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det var en poetisk tommel og klem (om enn bare “middels god”(?))
Tusen takk!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
—”Men siden du skriver at du ER ledet av Gud, så kan det jo virke som om Gud forteller oss forskjellige ting…? Jeg tror ikke Gud forvirrer sine barn på den måten”—
Gud forvirrer oss ikke, enig. Det greier vi godt selv:)
Jeg tror at alle, uansett hva som forkynnes, så lenge det er i henhold til Guds Ord, er ledet av DHÅ. Ved frelsen får vi nedfelt vitnetrangen, det er et av de sikreste tegn på at vi er født på ny. Vitnetrangen. Og den er herlig, men kan være en utfordring. Som nyfrelst var jeg selvsagt ganske umoden, en baby, men jeg fikk biffen ganske raskt. Jeg ble frelst the hard way, jeg kjempet en kamp som ikke alle må. Det kan høres hovmodig ut, men tro meg, det har ikke vært enkelt i forhold til min kristne sammenheng.
Heldigvis kjenner jeg til lignende tilfeller så jeg vet at jeg ikke er alene, men det var i begynnelsen en temmelig ensom opplevelse fordi de jeg “vanket” sammen med ikke hadde kjent det samme som jeg, og forsto derfor ikke alt jeg ønsket å dele. Ikke alle hadde kjent varmen from hell kan man si, men jeg hadde, og det var en grunn for at Herren tillot at jeg fikk en hard fødsel.
(Termen jeg bruker her nå er ikke for de ufrelste, men for deg. Du forstår nok hva jeg snakker om.)
Det er mitt lodd å berette om fortapelsen, og det er ikke snakk om noe forvirring, for alt er sannhet. Men en ting skal jeg ta selvkritikk på iallefall, og det er graden jeg bruker skriftssteder. Jeg hadde intensjoner om mer bruk av skriftsteder, fordi jeg er hellig overbevist om at det er Guds Ord som skaper liv. Ikke mine egne ord. Kun Guds Ord. Bibelen sier at Guds ord er virkekraftig. Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd og marg og bein og åpenbarer hjertets tanker og motiver. Guds ord sier også at troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen kommer av Guds Ord, halleluja:)
Men jeg har fått mye “kjeft” og pes for å bruke bibelvers og ikke egne ord.
Når jeg bruker egne ord har jeg fått mye pes for ikke å bruke bibelvers. Så du vet, det er ikke enkelt. Skulle jeg- Vakna- gjøre alle mennesker på bloggen tillags skulle jeg enten kuttet ut å prate tro, eller jeg skulle sluttet å blogge. Hvis jeg skulle gjøre som menneskene her vil, hadde jeg hørt mer på dem enn på Gud. Og hva sier Herren om det?
“Du skal lyde Gud mer enn mennesker”:)
Derfor har jeg lagt meg dit at jeg bruker bloggen til det jeg skulle bruke den til.
Jeg skulle ikke blogge i det hele tatt, men likevel ble det slik på en merkelig rar måte, som jeg ikke går inn på her.
Jeg tror ikke jeg skal diskutere mer med deg, for det er ikke mitt kall i det hele tatt å diskutere her inne. Jeg skriver det jeg kjenner, men jeg misjonerer kun i min blogg.
Hvordan du gjør det må være mellom deg og Gud, for både du og jeg vet at uansett hva vi formidler må det være i henhold til Ordet, og så fortsetter jeg mitt arbeide til Herren sier nok, så får det være mellom meg og Ham:)
Det jeg registrerer er at de ufrelste kommer til deg og klager på meg, hehe:) Og du gir dem på sett og vis medhold.
Vet ikke om du har lagt merke til det, men uansett hva jeg skriver på min blogg vil de “sedvanlige” komme inn med sinne og kommentarer som er ment å såre.
Når jeg da ikke svarer, får jeg kjeft.
Når jeg svarer får jeg kjeft:)
Jeg blir beskylt for IKKE å diskutere og jeg er blitt beskyldt for å diskutere.
Imidlertid må jeg enten tåle det, eller la vær. At folk blir sinna på meg og sier at jeg fordømmer dem når jeg sier at mennesker er syndige …vel, det er for meg et tegn på at noe rører dem. De kommer selv inn på våre blogger, ikke sant, og hos meg vet de hva jeg skriver om, så det er jo et tegn på at de blir dratt mot ordene. Så overlater jeg dem til Gud:) Noen kommer faktisk gang på gang med de samme sinna ordene og sier at jeg fordømmer dem, men bare de som leser ordene kan føle seg fordømt, og de som leser kommer av seg selv:)
Pussig, ikke sant;)
Jeg fordømmer ingen ved å forkynne Guds Ord. Men de føler seg truffet av ordet, og når de gang på gang kommer inn, selv om jeg alltid signerer mine innlegg (noe jeg begynte med også etter oppfordring slik at de skulle vite at de kunne unngå meg..) må det jo bety at de ønsker å lese hva jeg skriver. Og det er bra!
Dette ble en lang kommentar, og jeg kunne skrevet mer, men vil bare si at jeg vil søke å holde meg på sporet så godt jeg kan, og så får de lese de som vil:)
En liten ting til angående forvirringen:
Fordi om jeg forkynner mer omvendelse, dom, fortapelse og himmel enn du, betyr det bare at Gud har lagt dèt på mitt hjerte. Så lenge du ikke benekter at det jeg skriver er ubibelsk, så har det lite med forvirring å gjøre:)
Dog, i omgang med ufrelste vet du og jeg at vi alle trenger syndenes forlatelse for å få evig liv i himmelen, og at Bare Jesus Kristus er veien dit!
DET er det enkle evangelium.
Takk og lov for Jesus.
(Nå har jeg mistet oversikten over alt jeg har skrevet, men skitt la gå;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Apropos “den middels gode klem” skyldes nok litt slitenhet og trøtthet og i en opplagt lesestund av alle ord tråden kanskje allerede i morra, så har absolutt den klemmen forbedringsmuligheter til å bli en klem som går over de middels høyder og kan vel da etter sluttførst kan bli definert som en Gladklem innunder en inntak og kanskje endog litt høyere omtankenivå rundt ordene, slik at det etter lesestund blir mer riktig å “En god klem!
framfor i den ovennevnte i hvor det kun ble skrevet “middels god klem” for å få litt sjung over dette med Klemanalyser, som jeg begynte såvidt under kvelden i går, og når en først med noe…. osv..
Ha en fortsatt God Kveld mot de som sitter rundt ved hver sin individuelle computere!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hmm.. Jeg tror ikke jeg har sett personangrep på deg i mine innlegg, hvis det finnes så beklager jeg. Kunne godt slettet slike kommentarer også hvis du hadde villet, men etter hva jeg har sett stå på din blogg så tror jeg ikke det plager deg. Men gi beskjed hvis det er noe…
Dersom noen kommer og spør meg det samme som de nettopp har spurt deg om, og jeg svarer stikk motsatt av deg, så er det ikke bevisst fra min side. For jeg har fulgt lite med på diskusjonen på din blogg… Jeg bare svarer det JEG tror på, slike JEG kjenner Jesus.
Det med “forvirringen” var mer en kommentar at jeg er forsiktig med å være bastant i mine kommentarer med å si “Gud sa til meg”. Samme hvor sikker JEG er på at Gud har sagt noe til meg, så overlater jeg til andre å vurdere selv om det var fra Gud. Jeg tror alle kristne har Den Hellige Ånd, men jeg tror også at alle kristne kan ha lett for å misforstå hva Gud sier til oss. Samme hvor sikre VI SELV er på hva Han har sagt.
Men det var et lite sidespor.
Men en liten kommentar: jeg stusser litt når du tar det som et tegn på at det bærer gode frukter når de kommer tilbake gang på gang like sinte. At de leser ordene er vel ikke et mål i seg selv? Målet må vel være å gi dem ord som de “spiser” og tar til seg og som de vokser på?
Men uansett, du tvinger ingen inn på din blogg, og jeg tvinger ingen. Er noen interessert i hva jeg skriver, så er jeg glad, gjelder både kristne eller ikke-kristne.
Og det jeg skriver angår også ikke-kristne: for ALLE kan lære av Jesu sinnelag, selv de som ikke har gjort ham til sin frelser.
Hos meg er alle “peacemakers” velkomne, samme hvilket livsyn de har.
“Me seile i same båt”, som det heter i sangen
God bless
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehehe, koselig.
Ønsker deg en god natts søvn, og en strålende dag i morgen
Klem tilbake
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Er du sikker på at den såkalte misjonsbefalingen er ment universelt?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hvordan kan den ellers tolkes?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hei. Knallbra blogg. Her har vi lært mye.
Når det gjelder misjonsbefalingen, så må man jo ha som utgangspunkt at HELE verden allerede er forsonet med Gud (2.Kor.5,19)
Be blessed.
Gracewalkers
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk for det
God bless
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende