Et siste innlegg i min serie, denne gangen om grelle eksempler på hvordan pastorstillingen/predikantstillingen kan misbrukes.
Det finnes velkjente eksempler på predikanter og pastorer som opphøyer seg selv. I stedet for å følge Jesu eksempel, Han som gikk ned på og kne og vasket disiplenes føtter, så ønsker slike pastorer og predikanter at andre skal “knele ned” for dem, og de ønsker å bli løftet opp i stedet for å løfte opp menighetsmedlemmene for Jesus, slik at disse kan vokse i kunnskap og visdom.
Ved å holde menighetsmedlemmene “nede”, eller på “et lavere plan”, og heller fokusere på sin egen “særstilling”, så oppnår man det som dessverre motiverer mange mennesker, nemlig makt.
En teknikk som er brukt er å lete i Det Gamle Testamentet etter “belegg” for sin egen opphøyde stilling. Slik kan man få det hele til å virke “bibelsk”, men man ignorerer altså det faktum at Det Gamle Testamentet og den gamle Pakt som er beskrevet der, hadde helt andre strukturer til grunn både når det gjaldt menighet og Åndens gaver.
For eksempel bruker noen predikanter og pastorer skriftstedet: “Rør ikke ved mine salvede” (”Touch Not the Lord’s Anointed”) om seg selv. Og predikanten mener med det at han er “den salvede”(!) Bibelen taler riktignok om det å bli utrustet av Gud ved Den Hellige Ånd som å motta Åndens salvelse, men her tar man skriftstedet i Det Gamle Testamentet ut av sin sammenheng. For Herrens Salvede i Det Gamle Testamentet er en betegnelse på Israels konge. Kongen ble innsatt ved å helle olje (salve) over hans hode. Og Israels konge var et bilde på Messias (som betyr “Den Salvede”) og oljen er et bilde på Guds Ånd. Og verset er egentlig et forbud mot fysisk angrep.
Men ved å bruke Det Gamle Testamentets skriftsted “Rør ikke ved mine salvede” om seg selv, har mang en predikant gitt inntrykk av at han er opphøyd, at han er spesiell, og at Gud vil straffe den som kritiserer eller motarbeider ham (dvs ikke bare fysisk angrep). Men det predikanten EGENTLIG gjør, er å se på seg selv som en “kongefigur”, og han skaper et skille mellom pastor og vanlige menighetsmedlemmer som er ubibelsk i henhold til den nye pakt.
Sannheten er at dagens predikanter slett ikke er menighetens konger, og de er i hvert fall ikke Messias (selv om noen nesten oppfører seg slik).
Tvert imot, de er menighetens tjenere.
Og etter åndsutgytelsen på Pinsefestens dag har alle som tar imot Jesus Den Hellige Ånd. Våre kropper er Guds tempel. “Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten” (1 Joh 2:20)
Det er ingen særstilling, bare spesielle oppgaver. Å få en spesiell utrustning eller nådegave fra Gud gjør deg ikke verdig til å bli satt på en pidestall, det eneste det betyr er at du har fått et spesielt ansvar til å forvalte gaven på en fornuftig måte. Å opphøye seg selv (eller tillate andre opphøyer en selv) er det klareste tegn på at man har feilet i oppgaven…
Jeg har selv vært i kontakt med utenlandske predikanter som får seg til å si: “Don’t you know I am a man of God? You should fear me!” og “I curse you in the name of Jesus!”
Vi er kalt til å være tjenere, til å velsigne, ikke forbanne. Disse stakkarslige villfarne, egosentriske pastorene har virkelig bommet på mål, der de bygger sitt eget kongerike på jord.
Men de det er synd på er menighetsmedlemmene, som kommer inn under deres vranglære.
Nå er det heldigvis ytterst få pastorer med slike holdninger som klarer å lykkes i Norge. Men vi er likevel eksponert via TV og internett, og pga det faktum at mange av de norske pastorene ukritisk “omfavner” utenlandske superpredikanter med usunne holdninger.
Det er forstemmende å lese at det fortsatt finnes slike. Men nå er det vel en gang slik at det alltid har vært folk som er ute etter makt ved å utnytte sin stilling.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dag Eilig, du sa det du – å utnytte sin stilling, og likevel klarer de jaggu å overbevise seg selv om at Gud taler gjennom dem og at de er til det beste for menigheten.
Egentlig et nyttig innlegg – eller fire, he he… for det er ikke bare i den religiøse sfære at slike personligheter dukker opp. Hrm… vi har et sted som heter Løvebakken… eller andre småfora der sjeler samles i håp om å bli ledet av en sterk, rettferdig…
Akkjasann!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, og da kan man gjerne tale om å forføre folk med ord. Demagogi. Noe sannhet og noe løgn. En farlig blanding.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Juergen, du skriver “… vi ønsker å bli ledet av den sterke mann…”
Du kunne kanskje funnet det interessant å lese noen av innleggene til Kung Fuz… selv om noen har beskyldt ham for vranglære og dømt ham ned til helvete (det blir visst bloggtreff der, i alle fall var det enighet om det en gang i tia…)
Om det frister, så er han her: http://31006.vgb.no/
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Gleder meg til å lese dine innlegg igjen når synet har stabilisert seg. Opererte for stær i forgårs.
Ha en flott dag videre!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Begrepet “rør ikke ved Herrens salvede” stammer fra tiden da David var på flukt fra en rasende kong Saul som ville ta ham av dage.
Saul var konge av det forente Israel og Juda, og var i overført betydning “pastoren” til David.
David respekterte den posisjonen og det embetet Saul hadde, selv om Saul hadde en feil holdning til David, som var salvet av profeten til å bli den neste kongen.
Det er en egenskap kristne bør ha til sin pastor også – om ikke til personen, så til embetet.
Men, dersom pastoren din begynner å avvike fra Guds Ord i sin lære er det en varsellampe som burde få deg til å vurdere en ny åndelig veileder dersom tendensen er vedvarende og tiltagende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende