Juergen: Jeg vil aldri bli en catcher

Følgende tema vil nok betone seg ganske bisart for de som ikke er kjent med karismatiske menigheter…

Fenomenet har blitt latterliggjort i en årrekke, trolig med en veldig god grunn…

“Å falle i Ånden” er populært i noen karismatiske menigheter. Selv i menigheter der det ikke er spesielt vanlig, faller man villig vekk dersom en predikant med dette som “varemerke” besøker menigheten. Men uken etter, når menighetens egen pastor er tilbake på talerstolen, da er det ingen som faller…

Men det jeg ville kommentere var de såkalte “catchers”, de som stiller seg opp bak den som forventes å falle, og som tar imot og forsiktig legger den “bevisstløse” tilbederen ned på gulvet.

For det første: jeg tror flesteparten av disse som faller, gjør det fordi det forventes av dem. De mener kanskje selv at de ikke kan “stå i mot kraften” som får dem til å falle, men jeg tror den kraften oftest er i deres egne hoder.

Men dersom det virkelig VAR Guds kraft som kom over dem og fikk dem til å falle, da kan vi jo være sikre på én ting: Da ønsker Gud at de skal falle..! Og dersom Gud ønsker at de skal falle, hvorfor skal da disse catcher-folka blande seg inn og ødelegge fallet? La Guds vilje skje!

Men noen vil nok si at disse catcher-folka skal forhindre at de som faller skader seg.
Motargumentet blir da: Dersom det er Gud som får dem til å falle, vil de da skade seg? Gud ønsker ikke å skade sine barn! Får Gud dem til å falle, så passer Han også på at de ikke skader seg, UTEN innblanding fra “catchers”.

Men om Han så ønsket å skade dem i fallet, er det rett av mennesker å blande seg inn og motarbeide Guds vilje?

Min mening er at dersom noen blir skadet, så er det et veldig godt bevis på at dette ikke var Guds verk. Det finnes eksempler der folk har blitt drept (!!) fordi noen falt over dem etter at de selv hadde falt og ble liggende på gulvet.. Det er jo soleklart at Gud ikke stod bak dette!

Noen hevder at det finnes eksempler på å “falle i Ånden” i Bibelen. Jeg har til gode å finne disse eksemplene. Jeg har derimot lest om mennesker som FALT PÅ SITT ANSIKT (ikke på ryggen) for Guds åsyn. Dette er alltid etterfulgt av en ærefykt for Gud, noen ganger regelrett skalv man av frykt. Jeg tror ingen “catcher” ville blitt stående dersom dette hadde skjedd idag.

Jeg husker Aril Edvardsen ble intervjuet av en kristen avis,  må vel være 15-20 år siden, han hadde nettopp kommet hjem fra USA og var rystet over oppførselen til de amerikanske kirkegjengerne. Under talen hadde Edvardsen gestikulert og løftet armen, slik han ofte gjorde, men aldri med det resultatet dette fikk i USA: menneskene i salen “falt” som fluer i det Edvardsen sveipet armen over forsamlingen. Jeg tror ikke det stod “tull & vas” i intervjuet, men jeg tror dette var Edvardsens vurdering av “fenomenet”.

Jeg har selv sett det mange ganger: Folk ØNSKER å få oppleve Guds kraft, de ØNSKER å oppleve noe fysisk, noe som er større enn dem selv. Og dersom en predikant som er kjent for å få folk til å falle gjester bygda, så har de en inderlig lengsel til at det skal skje noe overnaturlig med nettopp dem…. Så når predikanten med den høye røsten nærmer seg der de står oppstilt for å bli bedt for, ja allerede da begynner de å kjenne etter: “Mon jeg ikke er i ferd med å falle..? Mon det ikke er en kraft her som vil gjøre at jeg ikke klarer å stå oppreist..?” Og de begynner å bli ustødige, liksom for å kjenne etter… De lukker øynene og svaier litt ekstra… Legger hodet litt bakover… Og når den tunge hånden til predikanten legges på pannen deres, og han begynner å be med kraftig røst, og presser litt ekstra de gangene han hever røsten for å understreke kraften i sin egen bønn, og i det de kjenner en varsom hånd på ryggen fra en pliktoppfyllende catcher som har stilt seg opp bak dem, ja da tenker nok mange: “Nå skjer det!” Og de LEGGER SEG bakover, inn i armene til  “catcheren”, som står “with arms wide open”.

Hvor imponerende er egentlig denne kraften? Omtrent like imponerende som når en far lar sin 5-årige sønn vinne over ham i armbak..!

Men er det rett å behandle Gud som en 5-åring? Er det rett å gjøre oss selv svake og ustødige, slik at Guds kraft klarer å få lagt oss i bakken?

Skal dette være imponerende, så krever det at du setter sjøbein, stålsetter deg, holder øynene åpne og blikket rettet framover mens du blir bedt for og GJØR ALT DU KAN FOR Å HOLDE DEG OPPREIST..!

Hvis du DA faller i bakken, så har du noe å skrive hjem om. Hvis du ærlig kan si at du ikke lukket øynene, og at du ikke la hodet bakover, men at du gjorde alt du kunne for å motstå enhver kraft som ville legge deg i bakken, ja da skal jeg muligens tro at noe overnaturlig skjedde.

Men inntil så skjer, så er denne fallingen like overbevisende for meg som da jeg beseiret min egen far i armbak som 5-åring.

Og ikke regn med meg som en av de som stiller seg opp for å ta imot deg… Det kan jo være Gud som får deg til å falle, og da tar ikke jeg sjangsen på å motarbeide Guds vilje.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 2. mars, 2009 at 8:43 pm Kommentarer (6)

Tilbakesporings-URL http://juergen.vgb.no/2009/03/02/juergen-jeg-vil-aldri-bli-en-catcher/trackback/

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

6 kommentarer

  1. On 2. mars, 2009 at 8:57 pm Catalyzator Sier:

    Teori: Gud skapte mennesket… Det er også gud som har skapt naturen… Og den samme Gud gav mennesket en egen fri vilje og råderett… Gud gav også mennesket styrke til å ha kontroll også over egen kropp…

    Spørsmål: Hva får mennesket til å falle ?

    Ubalanse? :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. On 2. mars, 2009 at 8:59 pm Catla Sier:

    Jeg tror Gud kan gjøre ting gjennom et menneske, men jeg tror nok du har rett i at “ønsket” om å bli rørt av Gud, gjør at underbevisstheten spiller mange av dem et puss;)Jeg forstår ikke den derre fallingen uansett, det går an å kjenne Guds kraft uten å falle på gulvet vel:)

    Jeg tror Guds kraft er mer enn gode følelser… Gode følelser, gråt og glede kan man få av en god film eller musikal eller opera… Noen får det av fotball(!) Min mening er at Guds kraft er mer resultatet, det endrede livet, enn den gode varme følelsen man kan få i et møte…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. On 2. mars, 2009 at 9:19 pm sillyme Sier:

    Hehe :)

    Tankens kraft er stor. Mange faller nok pga suggesjon/selvsuggesjon/fordi de føler at det er flaut å ikke falle.

    Men jeg kan ikke bevise at Gud IKKE “slår” en del av disse menneskene til bakken med sin kraft. Antar forøvrig at dersom Gud finnes og er allvitende, har tatt med i beregningen sin at menneskene vil begynne å ta imot de som faller ;) Og at han som alle oss andre regner med litt svinn av og til. Vi skal jo alle dø en gang.

    Helt enig i det med suggesjon. Og jeg kan heller ikke bevise at det ikke er Gud. Men jeg våger å påstå å kjenne lusa på gangen, og har sett nok faking til ikke å tro at alt det som skjer er av Gud. Men jeg har venner som jeg ikke tror ville løyet for meg, og som hevder å ha opplevd å ikke kunne stå på beina, de klarte ikke en gang å reise seg etterpå… Jeg skal ikke være kategorisk. Unntatt når det gjelder dette: dersom noen skader seg, så er det ikke av Gud. Det våger jeg å påstå hardnakket :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. On 2. mars, 2009 at 10:02 pm Catla Sier:

    Jeg tror ikke Gud bokstavelig slår noen til bakken. Tror da heller at det er en kraft som gjør en nummen i bena slik de faller

    Det er jeg helt enig i, men jeg tror det er samme kraften som gjør deg nummen i beina når han/hun du er forelska i “feier beina under deg”… Eller det samme som fikk jentene til å besvime av Beatlemania… Denne kraften sitter i hjernen. Og har man satt opp en catcher for å ta imot deg når du faller, da er det jo et ganske stort press for at du SKAL falle…
    Følelser er skapt av Gud… Men som det meste som Gud har skapt, så kan det misbrukes og overdrives…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. On 5. mars, 2009 at 9:38 am skapbloggern Sier:

    Jeg har opplevd en del opp gjennom åra, skjelving og kraftløshet deriblandt, men jeg er svært skeptisk til mine egne opplevelser. Er skeptisk av natur og kan derfor si at min skepsis i en viss grad hindrer meg i suggesjon. Gjør meg likevel alle disse tankene om at psyken er sterk og ukjent……Er langt på vei enig med deg om denne fallingen, men man kan bli ydmyk og falle i kne.
    Det som er viktig å vite er at både skjelving og falling er kjente fenomen også i andre sammenhenger, visse avspenningstekkniker og alternative retninger opplever mye av det samme. Så det er psykens krefter i så måte. “stive mennesker som ristes løs?”
    Det som er mer vanskelig å forklare med psyken….er når andre, fremmede mennesker kommer bort til deg …midt på gata og sier noe til deg som du trenger… eller ser på deg og sier; – du, er en sånn som ber mye du ..ol. Det har jeg opplevd, umulig med selvsuggesjon. Men jeg har selvfølgelig også fått sårt trengte “visdomsord” på møter….hvilket er litt mer vanlig, men også lettere å dra i tvil.
    Det er viktig å være våken, kritisk og opplyst i våre dager. Vi som tror har jo også del i en “annen virkelighet”….hvordan det synes og best bør synes opptar meg.
    Og alle hvorfor..om hvorfor… Gud ser ut til å gripe inn bare av og til…..noen ganger…hva ser han som vi ikke ser?

    Å tro er ikke enkelt skal jeg si. men jeg kan ikke fornekte “hva jeg har sett og hørt”
    - og jeg er overbevisst på tross av all min skepsis …….et under i seg selv?

    Jeg tror selv på det “overnaturlige”, og har opplevd ting som jeg mener er Guds overnaturlige inngripen. Det som frustrerer meg er at mange kristne har en ukritisk holdning til “manifestasjoner” og påstander om mirakler og helbredelser. Det er blitt lov å “fake”… både falling og helbredelser og tungetale… Men vi trenger ikke det tilgjorte, det ekte er godt nok… Vi burde ikke finne oss i det tilgjorte og falske, det ærer ikke Gud.
    Nei, det er ikke alltid enkelt å tro…
    Takk for kommentar, og God bless.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. On 5. mars, 2009 at 9:46 pm skapbloggern Sier:

    - men likevel så enkelt ✝

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00