Juergen: Er du kristen og tror på gjenferd?

Nyhets- og underholdningsmediene presenterer stadig stoff som omhandler kontakt med de døde, spøkelser og gjenferd.  Dette kommer i kategorien “overnaturlig”, sammen med kristendom, religion, overtro og annen tro på fenomener som inkluderer en såkalt åndelig verden.

Noen kristne synes nok det er positivt at vi får denne fokuseringen på døden, for dersom man kan overbevise noen om at de døde er fremdeles blant oss, da er jo veien kort til å måtte erkjenne at det finnes en åndelig verden og en Gud. Dermed kan dette virke som et middel til å rekruttere folk til kristendommen og tro på Jesus som sin frelser.

Mange kristne tror på gjenferd. Jeg er selv troende, men personlig tror jeg ikke man kan kommunisere med de døde.

Men hva lærer Bibelen om døden?

Herre over dødsriket
Bibelen lærer at Jesus overvant døden og at han har nøklene til dødsriket, han er Herre over dødsriket (Hades).

Åp 1:17-18

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.

Rom 14:9

Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.

Min personlige mening er at Jesus ikke ville tillatt “uorden” i dødsriket som Han er herre over, og at døde mennesker skulle fare rundt og plage de levende. Det strider mot kristen lære at en død person ikke har “funnet fred” pga f.eks et drap eller annen tragisk hendelse, og at den døde derfor kan bli “hengende igjen” her på jorden, all den tid kristen lære sier at Jesus er den som regjerer og bestemmer i dødsriket etter sin seier på korset. Man har ikke noe “valg” når man er død!

Onde ånder er ikke døde mennesker
Bibelen lærer derimot om demoner, og at disse lyver, og at disse gir seg ut for å være andre ting enn det de egentlig er. Noen ganger gir de seg ut for å være engler (2 Kor 11:14). Demoner kan godt utgi seg for å være døde mennesker, og de kan godt ha kjennskap til døde mennesker, demonene er jo onde ånder som har vært til stede siden skapelsen. Så dermed kan disse løgnaktige demonene lett virke overbevisende når de imitierer oldefar eller oldemor.

Luk 8:26-33

De kom inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Da han steg i land, kom en mann fra byen der imot ham. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg at du ikke må pine meg!» – For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden. – Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» «Legion,» svarte han, for det hadde fart mange onde ånder inn i ham. Og de ba Jesus om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen.
Det gikk en stor svineflokk og beitet der på fjellet, og de onde åndene ba om å få fare inn i grisene. Det ga han dem lov til. Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet.

Jeg vil tro at i de aller fleste tilfellene så har man ikke med en ånd å gjøre i det hele tatt, men at eventuelle fenomener som bankelyder og følelsen av at man har usynlige folk i huset har en naturlig og vitenskapelig forklaring.

Men disse “terapeutene”, de “klarsynte” som kommuniserer med dem, og som tror dette er døde mennesker som trenger deres “hjelp”, har ikke autoritet over åndene. Dette kan være et nytt bedrag av demonene, som tjener løgnens far, de “later som” om de adlyder disse menneskene.

Lede onde onder “inn i lyset”?

Bibelen lærer at demoner ønsker å besette mennesker. Å lede dem inn i “lyset”, åpne opp en “kanal” er sannsynligvis å invitere dem inn i sin egen kropp, dvs den “klarsyntes” kropp, og ikke å invitere dem inn i “paradiset”. En besatt person behøver ikke fråde rundt munnen og snakke med en annens stemme. Men dersom det skjer at de faktisk “hjelper” en demon inn i lyset, så vil det nok skje en forandring i dem… Min antagelse er at dersom det finnes virkelige tilfeller med kontakt med den åndelige verden slik de påstår, så mottar de en veldig listig demon som ønsker å la dem tro at de har hjulpet noen inn i “lyset”, og som ikke ønsker å avsløre at den/de nå har besatt terapeuten.

Hvem har autoritet over demoner?
Bare Jesus har makt over demonene, og Jesu disipler kan bruke Hans navn og ha autoritet over demonene. Men Bibelen lærer at det ikke bare er å si: “Forsvinn i Jesu navn”:

Apg 19:13-16:
Noen omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Mannen som var besatt av den onde ånden, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte.

Det er med andre ord de som er Herren Jesu tjenere som har autoritet over demonene, gitt av Ham som har makt over dem.

I hvilken tilstand er de døde

Det finnes vers i Det gamle testamentet som tyder på at de døde er i en søvnlignende tilstand helt til de dødes oppstandelse, håpet i den kristne tro.

Fork 9:5

De levende vet at de skal dø,
men de døde vet slett ingen ting.
De får ikke lenger noen lønn,
for minnet om dem er glemt.

Fork 9:10

Alt du kan gjøre med din hånd,
skal du gjøre etter beste evne.
For i dødsriket, som du går til,
er det verken arbeid eller plan,
verken kunnskap eller visdom.

Men enkelte vers i Det nye testamentet synes å indikere at de døde har en bevissthet. Blant annet sa Jesus til røveren på korset at han skulle være med Jesus til paradis. Paradis er ikke et sted der de døde sover. Ordet man må legge merke til er “I dag”:

Luk 23:43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

De som er av den oppfatning at de døde “sover” hevder at vår norske oversettelse er misvisende, korrekt oversatt er i følge dem: “Sannelig, jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradis”.

Men Jesus fortalte også en historie om dødsriket der det helt klart er aktivitet og bevissthet. Noen mener dette er en lignelse og dermed ikke forteller reelle ting om døden, mens andre påpeker at i motsetning til lignelsene, så omhandler denne historien personer som er nevnt ved navn og dermed ikke kan kalles en lignelse.  De påpeker også at ingen av lignelsene beskriver urealistiske miljøer som går på tvers av jødenes teologi, så hvorfor skulle denne historien stride med deres oppfatning av døden?

Luk 16:19-31

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham,’ ropte han, ‘forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

Her kan man altså få inntrykk av at noen mennesker havner umiddelbart i pine når de dør, mens for andre er døden en behagelig tilstand fram til de dødes oppstandelse der man skal dømmes. De som trekker slik slutning av denne historien, viser også til Jesu autoritet som Guds Sønn, og at hans ord her er mye mer detaljerte enn de mer vage versene som står i Det gamle testamentet.

Det står også at Jesus etter at han døde prekte for “åndene som var i varetekt”. Noen lærer at dette var mennesker i dødsriket, andre hevder at dette var falne engler, muligens “fengslet” pga at de hadde seksuell omgang med mennesker i eldgammel tid:

1 Pet 2:4

For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen.

1 Pet 3:18-19

For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og i Ånden gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.

Andre interessante bibelvers: Hebr 12:1 5 Mos 18:11 1 Sam 28:8-19

Bibelen forbyr spådom og kontakt med ånder/gjenferd!

Det finnes altså to syn på spørsmålet om de dødes tilstand, men uansett vil det i kristen teologi ikke være rom for at Herren over døden og dødsriket lar det herske uorden der.

På samme måte som Bibelen forbyr spåkoner/spåmenn og horoskoper, så forbyr Bibelen åndemaning. Kristne skal ikke ta del i spiritistiske aktiviteter der man “kontakter de døde”. Hold deg borte fra de forførende ånder. Ikke ta kontakt med “klarsynte” dersom du føler deg plaget av uforklarlige fenomener. Med Jesus som Herre har du autoritet over enhver ånd. Ta heller kontakt med andre erfarne kristne.

3 Mos 19:31 Dere skal ikke vende dere til gjenferd og spådomsånder og spørre dem til råds, så dere blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.

Men tro nå ikke at enhver skummel lyd eller ekkel følelse i huset er en ond ond…

Som oftest har slike “uforklarlige fenomener” en høyst naturlig forklaring….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tilbakesporings-URL http://juergen.vgb.no/2009/03/08/juergen-er-du-kristen-og-tror-pa-gjenferd/trackback/

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

5 kommentarer

  1. On 8. mars, 2009 at 11:08 pm Dag Eigil Sier:

    Du verden, dette var virkelig interessant! Noen av disse tekstene kjenner vi jo til fra før, men det var interessant å få dem i sammenheng, på en slik måte. Ha en elers herlig uke! :-)

    Takker og bukker :) . Og herlig uke til deg også

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. On 8. mars, 2009 at 11:57 pm Valderon Sier:

    Du sier du er troende? Skal ikke være lov ifølge bibelen osv osv… Kristendommen faller i samme kategori dvs Overtro, og ikke “overtro”. Begge tingene er uansett en tro og ikke viten(noe som religiøse ikkehelt forstår).

    Takk for meg. Synes synd på alle dere som tror på noe makkverk. Det plager meg.

    Takk for omtanken… Synd det plager deg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. On 9. mars, 2009 at 8:50 am Elohim Sier:

    Er det ikke mer sannsynelig
    at hele bibelen bare er tull ,å det er en bedre mer fornuftig forklaring?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. On 9. mars, 2009 at 9:32 am Anonym Sier:

    Greit oppsummering. At demoner kan utgi seg for å være avdøde personer, virker sannsynlig. Ellers deler jeg dine synspunkter bortsett fra ett: At det ikke er mulig å hente frem døde menneskers ånder. For en beretning i Bibelen forteller om en ånden til en avdød person ble hentet frem:

    “7 Da sa Saul til mennene sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram gjenferd, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne.» Mennene svarte: «I En-Dor er det en kvinne som kan mane fram gjenferd.»
    8 Saul gjorde seg nå ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to mann, og de kom til kvinnen om natten. Saul sa til henne: «Kall fram et gjenferd og spå meg. Hent opp den som jeg nevner for deg.» 9 Kvinnen svarte: «Du vet vel hva Saul har gjort, at han har ryddet ut av landet alle som maner fram gjenferd og spådomsånder? Hvorfor legger du snarer for meg? Hvorfor vil du drepe meg?» 10 Da sverget Saul henne en ed ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, det skal ikke komme noen skyld over deg for dette.» 11 Kvinnen spurte: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Han svarte: «Hent Samuel opp til meg!» 12 Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: «Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.» ”

    Altså kvinnen så Samuels ånd, og ikke en ond ånd.

    Jeg linket allerede til denne historien i innlegget. Jeg mener dette ikke nødvendigvis beviser at det er mulig å hente frem døde menneskers ånder.
    For det første skjedde dette før Jesu seier på Golgata. Dersom det virkelig var Samuel sin ånd, så er det uansett ikke mulig for en åndemaner å gjøre det samme idag.
    For det andre: Mange teologer konkluderer med at dette egentlig ikke var Samuels ånd selv om spåkonen og Saul trodde dette.
    http://en.wikipedia.org/wiki/Witch_of_Endor

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. On 27. mars, 2009 at 11:24 am Petrus Sier:

    Morsomt å lese, men blir egentlig som å diskutere om hvorfor de usynlige rosa enhjørningene kan synge, og hvem som er sterkest av Godzilla og King Kong.

    King Kong

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00