Juergen: Kristelig pengeutpressing

Jeg har zappet litt rundt på kristne TV-kanaler. Og det er besynderlig hvor mye tid som blir brukt til å snakke om behovet for PENGER…

Jeg har av og til prøvd å se for meg at jeg ble kalt av Gud til å starte noe virkelig stort for Ham, kanskje starte en ny TV-kanal, “Jesus Halleluja TV”… :)

Eller kanskje noe mer “allminnelig”, bli misjonær på heltid eller noe sånt. Egentlig skal man vel ikke stille krav til Gud når Han kaller deg til tjeneste, men jeg tror det er en fare for at jeg hadde gjort det likevel… Jeg tror jeg kanskje hadde sagt: GREIT, JEG GJØR DET PÅ ÉN BETINGELSE: IKKE LA MEG ENDE OPP SÅNN SOM DISSE PENGETIGGERNE. Når pengene tar slutt, og arbeidet stopper opp, da er det DITT ansvar å skaffe penger UTEN å be meg tigge for Deg… Jeg gjør hva som helst, BARE IKKE DET..!!

Men det er klart at ting koster penger idag, og ting stopper opp når pengene uteblir… Så jeg skal ikke bli alt for “tøff i kjeften”. Og jeg har vært i den situasjonen at man må svelge sin stolthet og virkelig be om økonomisk hjelp, fordi man vet om et arbeid og mennesker som trenger en hjelpende hånd… Det var ikke penger til å finansiere mitt private jetfly, som enkelte utenlandske predikanter unner seg…

Men man blir fort flau av dette pengemaset. SÆRLIG når man nesten begynner å true folk til å gi… Det finnes to “kristelige” måter å true folk til å gi penger… Den ene måten, er å henvise til Gamle Testamentet, der Gud forteller jødene om deres PLIKT TIL å gi 10% av all inntekt til prestene som tjente i templet. Det andre er å koble din giver-vilje opp mot Guds giver-vilje og helbredelsesvilje, og indikere at dersom du ikke gir, så får du ingenting av Gud…!

Når det gjelder Det Gamle Testamentet: Her ser vi at jødene førte seg selv inn i en forbannelse når de ikke adlød Gud. Den gamle pakt (som den kalles i Det Nye Testamentet), var ingen kjære mor… “Tienden” var bare en av pliktene, det fantes (finnes) hundredevis av plikter og bud som ble gitt jødene…


Men det står ikke at vi må gi 10% av inntekten vår i Det Nye Testamentet… Den nye pakt, evangeliet slik det er beskrevet i Det Nye Testamentet, Guds frelse ved Jesu død og oppstandelse, det forteller oss vi er fri fra loven og forskriftene som ble gitt til jødene. Noen tolker dette som om vi er fri fra alle forskriftene og budene UNNTATT de 10 bud som ble skrevet av Guds finger på steintavler og gitt til Moses på Sinaifjellet. Andre igjen tolker at også de 10 bud ble korsfestet sammen med Jesus, og at vi som følger Jesus derfor ikke er underlagt noen av budene i Det gamle Testamentet, heller ikke de 10 budene, vi er bare underlagt Jesu lov.

[Merk:I tillegg finnes det retninger innen kristendommen som lærer at også Den nye pakt var forbeholdt jødene, og at ikke-jødiske kristne (hedningekristne) ikke engang er med i Den nye pakt, men er kun frelst av nåde, ingen bud, ingen nattverd, ingen helbredelser eller profetier.]

Det rare er at til og med mange kristne predikanter og pastorer som forkynner at vi OGSÅ er fri fra de 10 bud, nekter å gå gi slipp på budet om at vi må gi 10% av inntektene våre. Dette budet som helt KLART ble “korsfestet” med Kristus, det brukes flittig hver søndag. Man leser fra Det Gamle Testamentet der Gud refser jødene for ikke å gi prosentene, og der Han også lover dem velsignelse dersom de begynner å bli lydige: “prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.”

Predikanten kan ha prekt i en time om hvordan vi IKKE er under loven, og så er det tid for kollekt, og så drar de fram disse versene som presiserer at jødene er under loven og må gi tienden, og gjør det klart at dermed er OGSÅ VI KRISTNE pliktige til å gi tienden… Noen presiserer til og med at man “må” beregne det ut fra BRUTTO LØNN…

Men templet finnes jo ikke lenger så hvordan skal vi kunne gi tienden? “Jo, man skal gi til menigheten sin”, sier noen predikanter. Javel, hvor står det at kristne MÅ gi 10% av inntekten sin til menigheten sin? Ingen steder.

Nå er ikke jeg imot at menighetsmedlemmer er med og dekker utgiftene til menigheten sin, og gjerne at de som har råd og lyst gir mye mer enn 10%, og at det burde vært unødvendig med statlig støtte, men det er en annen diskusjon.. Og ja, jeg tror “Gud elsker en glad giver”. Og de første kristne DELTE ALT med hverandre! Frivillig. Og ærlig talt, for mange kristne nordmenn er vel ikke problemet at vi gir for MYE til menigheten og Guds sak…

Så ja, gi gjerne alt du eier dersom det er GUD som ber deg gjøre det, ikke mennesker.

Men jeg er veldig skeptisk til denne “lovforkynningen” der man sier man har en “plikt fra Gud” å gi 10%. Dette mener jeg er galt. For hvis jeg tror Gud sier til meg at jeg skal gi 100% (som da Jesus traff den unge, rike mannen, Mark 10:17-22), så er det galt for andre å komme og si at jeg bare skal gi 10%. Og hvis Gud sier 1%, så blir også 10% feil…

Jeg mener å huske en norsk predikant som hadde et kreativt forsøk på å forsvare tienden som en regel gitt av Gud til alle kristne: Han skrev at det stemmer at vi ikke er under loven som ble gitt til Moses. Men ABRAHAM GAV 10 PROSENT TIL PRESTEN MELKISEDEK (1 Mos 14:18-20) LENGE FØR MOSES SIN TID, SÅ DERFOR MÅ VI OGSÅ GI TIENDEN TIL DEN MENIGHETEN VI TILHØRER… Ut fra dette lille verset kunne han lese at tienden var en universell lov som ALLE mennesker var under, uavhengig av om vi var under den gamle, nye eller ingen pakt i det hele tatt…

Det verste eksemplet jeg har hørt tror jeg imidlertid er predikanten som sa omtrent dette: “Dersom du vil bli fri fra forbannelsen som du er under for å ikke gi tienden, så kan vi hjelpe deg, her har du kontonummeret vårt…”
Kristne er altså “under forbannelse”, hevder vedkommende (stikk i strid med Bibelen Gal 3:13), fordi de ikke følger et bud som ble gitt spesifikt til jødene..? Og denne TV-predikanten mente visst at det ikke er så farlig om du gir tienden til din lokale menighet, bare du gir til en kristen organisasjon/TV-kanal.

Jeg ble glad da ultra-karismatiske Reinhard Bonnke skrev at han heller ikke kunne forstå predikanter som preket “frihet fra loven” i det ene øyeblikket, og “loven om tienden” i det neste… Da er vi to, Reinhard!

Men jeg zapper videre og ser at dagens trend er å blande pengegaver med helbredelse og økonomisk velsignelse… “Gud ønsker å helbrede deg. Gud ønsker å velsigne deg. Her har du kontonummeret vårt, eller ring dette nummeret og gi din gave”.

Hadde man i det minste hatt anstendighet til å SKILLE DE to… Holdt budskapet om helbredelse og økonomisk hjelp fra Gud adskilt fra sin egen pengetigging. Så kunne man hatt egne sendinger (eller egne kanaler?) som gikk på pengetigging og BARE det, for spesielt interesserte (gjerne med en advarsel før sendingen startet). For jeg tror ingen av Jesu disipler sto på torget og tigget penger mens de forkynte frelse og helbredelse og Guds velsignelse til folket…

Men målet helliger midlet, sier man kanskje…? Pengetigging bærer kanskje så store, herlige “frukter”?  Personlig ville jeg i hvert fall vært veldig skeptisk til å ta i mot pengegaver fra ukjente folk, dersom jeg visste det var et resultat av at noen hadde messet og hoiet og tigget på denne måten… Hvor mange allerede gjeldstyngede stakkarer blir ikke MANIPULERT til å gi, som absolutt ikke burde ha gitt, fordi det ikke var GUD som fikk dem til å gi, men pengetiggende mennesker på TVen?

“Sludder,” svarer de sikkert på et slikt spørsmål. “Det er ALLTID bra å gi til GUDS SAK, Gud vil velsigne dem for deres lydighet”.

ALLTID bra? Også når det går ut over den personlige økonomi, regninger blir ikke betalt, og familien lider?

Men var det ikke noe lignende fariseerne sa… Hmmm… La meg slå opp og lese hva Jesus sa til dem…

Matt 15:5-9 Men dere lærer: ‘Den som sier til sin far eller mor: “Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,” han trenger ikke å hedre sin far eller mor.’ Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering. Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud.

Hmm…Menneskebud…

Godt sagt, Jesus!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 16. mars, 2009 at 1:37 am Kommentarer (3)

Tilbakesporings-URL http://juergen.vgb.no/2009/03/16/juergen-kristelig-pengeutpressing/trackback/

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

3 kommentarer

  1. On 16. mars, 2009 at 1:48 am Kim Sier:

    Helt enig i mye av det du skriver, tanken bak offer er vel;slik man gir, får man tilbake.
    Men helt opplagt ber mange menigheter om penger i annenhver setning,mange kyniske tanker bak mye av dette tror jeg..Som en liten lønnsøkning til presten etc..Selv om mye sikkert blir brukt til menigheten og dens “misjon”…

    Jeg innrømmer at jeg ikke liker å tro at norske predikanter får seg til å gjøre slikt, på samme måte som at jeg ikke liker å tro at norske toppidrettsutøvere kan dope seg…:)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. On 16. mars, 2009 at 8:30 am BurnieBerit Sier:

    Å spille på folks samvittighet til å gi er vel et nymotens fenomen – skapt i samme takt som media og særlig fjernsynet ble utviklet, ser det ut til. Før i tiden ble man jo skremt til å gi. For å kjøpe seg fri fra den lange pinen i skjærsilden. For da ble det sagt at ALLE MÅTTE tilbringe en viss tid i skjærsilden når de døde, for sine synder, før de kunne komme inn Perleporten. Jo mer du betalte, jo mindre tid i skjærsilden. Erru fattig? Hah, suckeeeer… kos deg i flammene! To fremgangsmåter, samme sak. Nå er jo også folk litt mer hardhudet, så det nytter ikke å skremme dem til å betale. Ergo blir det samvittighet og karismatiske predikanter (hehe, tilbake til det å stole på sin predikant, ikke sant?)

    Jeg leste på en annen kristenblogg her inne (husker ikke hvem) at det var så mye ondskap i verden fordi Gud hadde gitt mennesket fri vilje. Skulle dette stemme, vil det da si at han har vendt oss ryggen for lenge siden. Hvilken kjærlig far lar ungene leke på glattisen uten å bry seg når de faller og brekker en hånd? Hvorfor lar han det skje så mye vanvittig onskap både mellom mennesker/mennesker og mennesker/dyr hvis han virkelig finnes? Og hvordan kan han la predikantene ture fram slik de vil og slik de gjør, tjene seg styrtrike i hellig overbevisning om at det virkelig er Gud som gir dem dette mens uskyldige tømmer kontoen sin og får livene økonomisk i ruiner?

    Au, dette var dype tanker tidlig på morran for meg, men noen dager må man tidligere opp enn andre. Og det var et knakende godt innlegg, da, Juergen :-) Man trenger ikke å være religiøs for å ha hatt de samme tankene og lurt på hvordan folk kan øse ut sine penger til en fyr de ikke kjenner med et tv-program fullt av glitter og stas…

    Takk for det, “bibbi” :)

    Når det gjelder menneskets frie vilje og problemet med ondskap (http://en.wikipedia.org/wiki/Theodicy), så er dette et av de mest vanskelige temaene innen religion.
    Jeg er ikke en av dem som mener at dette er så enkelt og logisk. Jeg synes ikke at kristendommen er “logisk”, og jeg har masse spørsmål (som jeg trolig ikke vil få svar på så lenge jeg lever).

    Har ondskap oppstått på et gitt “tidspunkt”, eller har ondskap alltid eksistert (også før skapelsen)?

    Dersom det fantes et “tidspunkt” der ondskapen oppstod, f.eks da Lucifer (opprinnelig en Guds engel) tok valget om å være ulydig, så er vel dette en konsekvens av at Gud skapte Lucifer. Ettersom Gud vet alt og kan forutsi alt, hvorfor valgte han da å skape Lucifer/satan?

    Dersom vi tenker oss en “tid” der Gud ennå ikke hadde skapt noen engler, det var bare Gud som eksisterte, da var det jo kun det gode som eksisterte siden Gud er bare god. Men visste Gud hva ondskap var før ondskapen oppstod? Dersom Gud visste hva ondskap var, så var “teorien” om ondskap der før Lucifer praktiserte ondskapen. Lucifer kan da ikke ha funnet opp ondskapen, han var bare den første som ble skyldig i å utføre ondskap. Dersom Lucifer ikke skapte ondskapen, hvem skapte så ondskapen? Gud? Kan en god Gud skape ondskap?

    Slike spørsmål kan man bruke hele livet på uten å komme særlig langt.

    Men i min begrensede forståelse av livets mysterier, så har jeg i hvertfall havnet på en oppfatning som jeg tror jeg kan leve med, og som forhåpentligvis ikke er alt for langt fra sannheten, og som samstemmer med Bibelen:

    Gud er god, og ønsker ikke ulykke og død for sine barn.
    Mennesket er i en ulykkelig situasjon der vi ikke unnslipper det onde og ulykker. Noen ganger selvforskyldt, andre ganger uforskyldt
    Uansett hvordan de oppstod, det finnes onde krefter som IKKE er Gud.
    Gud lider med oss
    Gud KAN redde mennesker, men det er ikke alltid det skjer. Daniel ble kastet til løvene, men Gud hjalp ham. Tusener av kristne ble kastet til løvene i Romerriket og ble drept. Jesus helbredet mennesker. Millioner av mennesker blir ikke helbredet selv om de ber.
    Gud er ekspert i å bruke enhver ond og negativ situasjon til noe positivt. Han kan snu det onde til noe godt, Han kan bruke djevelens angrep mot djevelen selv dersom vi lar Ham gjøre det

    Dette gir på ingen måte tilfredsstillende svar på “Ondskapens problem”. En påstand kan resultere i x antall nye spørsmål. Og det er forståelig at mennesker blir frustrert og sint på Gud, eller velger å si at det er umulig at en god Gud eksisterer når verden er slik den er…

    Det er en lang liste med spørsmål jeg håper å få svar på når jeg en gang står ansikt til ansikt med min Skaper…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. On 16. mars, 2009 at 11:11 pm skapbloggern Sier:

    Ps til kommentar ovenfor.
    Skapbloggern mener også at det er viktig å være ærlig om alt man ikke forstår og alle spørsmålene en lever med som kristen. Det er viktig å ikke tro blindt, eller peke på bibelen fordi en ikke våger tenke selv.
    Det er viktig å leve ærlig i motgang og medgang “det onde” rammer oss alle. Vi må tørre å synliggjøre livene våre og at troen er på tross av at vi ikke forstår….og ikke fordi vi har “skjønt det”
    Man kan tro og være en kristen med alle tankene som ikke går opp og livet som til tider er vanskelig.
    Å være kristen betyr å oppleve Gud og Jesus for sannhet på tross av alt dette.
    Legger jeg ut på tunge tankereiser kommer jeg alltid tilbake til Jesus. Jeg forlater ikke troen når livet blir tøft. Om de store HVORFOR ikke finner svar så kan jeg leve med det og tro….og det er heller ikke lett å forstå, men slik er det :)

    Jeg er helt enig. For min del har jeg ingenting å rose meg over, som om jeg har “skjønt det”… Jeg er ydmyk overfor de ubesvarte spørsmålene som mange ikke-troende har stilt seg selv og som de stiller meg… Jeg kommer ofte til kort.. Men det kommer tilbake til det samme gang på gang: alt handler om Jesus. Han er sentrum, Han er det faste holdepunktet… Han er mer enn en død guru, for Han er levende og Han oppleves levende og personlig. Når alt virker som et kaos, så står Han alltid fast. Hans navn er det jeg vil rope på når jeg er i fare, og på min siste dag, for Han er min Herre. Og Ham vil jeg takke når jeg er glad. Og Ham vil jeg rose meg av… Men det er ikke det minste rart at ikke-troende har vanskelig å forstå dette når jeg ikke forstår det selv… Respekt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00