Juergen: Colgate-prinsippet

Har du noen gang blitt fortalt at det finnes en Bibelsk, åndelig lov om at dersom du gir penger til Guds sak, minst 10% av lønna di, så vil du garantert bli velsignet med enda mer penger eller ressurser tilbake? Du må riktignok gi med glede og rette innstilling, og ikke for egen vinning, men for å velsigne andre privatpersoner eller støtte menighet/kristen organisasjon, og pengene du får som “belønning” må også i hovedsak gå til samme formål.

Jeg skriver i “hovedsak”, for her er det visst også muligheter til å “skumme fløten”, slik at du, pga din lydighet, din gavmildhet og bibelske holdning, kan bli belønnet med f.eks en ny bil, hytte ved kysten, campingvogn og ferieturer til varmere strøk. Men dette er bare “bonus”, og OBS, OBS: man skal ikke “se seg blind” på disse frynsegodene, de er IKKE hovedpoenget.


Du har kanskje fått høre om Colgate-gründeren William Colgate som knekket denne åndelige koden (Klikk her). Han gav visstnok ikke bare 10% av inntektene, men til slutt 50%. Og hans forretningssuksess økte proporsjonalt med hans gavmildhet.

Mange kristne i Norge idag liker å bruke Colgate som forbilde, men også som “alibi” på hvorfor man kan unne seg innkjøp og en livsstil som for mange (også i Norge) fortoner seg som ekstravagant… Man har “knekket koden”, og Gud velsigner med goder som andre ikke er unnt. Man har bevist overfor Gud at man er en God forvalter av de ressurser Han har gitt ansvaret for. Man har vært tro i lite, og derfor er man nå satt som forvalter over mye. Og årsaken bak dette er først og fremst at Guds rike skal gå fram.

“Gud sier ‘Prøv meg i dette’”, sier de gjerne, “og det gjorde jeg… Og bare se hvor velsignet jeg er nå!”

Jeg er ikke imot personlig frihet, og som fritt menneske er man er fri til å kjøpe det man vil så lenge det er lovlig og man har råd til det.

Men jeg reagerer på åndeliggjøringen av den luksusen vi tross alt har i Norge, og jeg reagerer på “automatikken” som noen hevder finnes når det gjelder det å gi og bli velsignet.

Historien om Colgate er forbilledlig. Han var gavmild, og en god forvalter av økonomien. På mange måter kan man si at han fortjente suksessen. Vi kan alle lære av ham.

Men er det automatikk i dette? Jeg kjenner mennesker som er minst like gavmilde. De gir det de har. De må selvsagt bruke noe penger for å dekke sine egne behov, men de GIR av det som er igjen. De gir til de ikke kan gi mer. Og de bruker tid og kroppsarbeid på å hjelpe andre.

De har ingen hytte ved kysten. De vil nok aldri få en hytte ved kysten. De har ikke bil, og de har ikke råd til ferieturer til utlandet.

De elsker Herren, sikkert minst like mye som Colgate. De stoler på Herren, sikkert minst like mye som Colgate, for spør du dem så vil de fortelle deg at dersom ikke de hadde hatt Gud så ville de nok ikke overlevd mer enn en måned. De er avhengig av Ham. Og når de føler at de skylder Gud livet, ja da er man ikke sein med å gi.

Gjør disse menneskene noe feil siden de ikke oppnår samme automatikk som de gavmilde kristne i Norge som forklarer sin yacht, sin dobbelte garasje og to luksusbiler med at de “bare gjør slik Colgate gjorde”?

Jeg tror ikke det. Jeg tror heller mange i vår del av verden har sett seg blind på enkelttilfeller. Man har tatt noen få bibelvers og generalisert dem, og man har brukt noen fascinerende historier som “bevis”.

Med andre ord: man har valgt å ignorere den overveldende mengden bevis på at denne “bibelske regelen” må være en misforståelse.

For hvorfor hører man aldri om alle som forsøker å gjøre som Colgate hver dag, men som IKKE “lykkes”? Man kan hevde at disse blir offer for sin egen tvil, urene motiver eller kanskje de har synd… Forklaringene kan være mange.

Men når jeg tenker på mine gavmilde venner, så vil jeg hevde at alle disse “anklagene” slett ikke treffer. Deres eneste “feil” er at de ikke ble født i et land som Norge, et “mulighetenes land” som er få forunnt.

Så kristne venn, neste gang du tenker på din suksess og hvordan du og din familie har blitt velsignet, og hvordan du gleder deg til neste ferietur til sommerparadiset, så kan du tenke på at det nok finnes millioner av mennesker som elsker Gud like mye, og trolig prosentvis gir mye mer til Guds sak enn du noen gang vil gjøre, men som i sin levetid aldri vil oppleve å eie en bil eller få oppleve å sitte i et fly.

Om ikke annet så håper jeg det vil resultere i at du blir enda mer takknemlig for hvor godt vi har det i Norge.

Det kan også være en tankevekker at mine venner og likesinnede er under “gruppepress”. Enkelte pastorer i deres nærmiljø er nemlig også blitt hekta på “Colgate-teorien”. Og disse pastorene tror at de selv er et bevis på at denne teorien er sann. Hvorfor? Jo, for de er nå i stand til å gå til innkjøp av Hummer og privatfly. Og dersom de flyr med vanlig flyselskap, så er første klasse, “the only way to fly”, noe de også underviser sine kirkemedlemmer (selv om de fleste tilhørerne aldri har hatt råd til å kjøpe en flybillett).

Bor du i et utviklingsland og har ikke en Hummer i garasjen? Stoler du ikke på Gud??

Vel, som oftest kommer nok pengene fra USA og Europa, fra velmenende mennesker som tror de er med på å hjelpe de fattige brødre og søstre som knapt har penger til mat. Det vil si slike som mine venner, mennesker som virkelig hadde fortjent en “Colgate-opplevelse”. Å finansiere en Hummer var nok det siste disse giverne forestilte seg.

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger (Jak 1:17)

Men Gud velger hvordan Han vil velsigne. Han er ingen myntautomat som automatisk veksler en krone inn i to kroner. Han kan gjøre det, og jeg har selv opplevd når Han gjør det. Men det er ikke magi eller automatikk. Bibelen sier at vi må forvente både å ha det trangt og lide nød, og ha i overflod, å være mett og å være sulten. Guds barn er ikke unntatt livets prøvelser, samme hvor gavmilde vi er. Jeg tror ikke vi skal forvente at luksusen vi har idag alltid skal vare, fordi vi har knekket koden… Kanskje vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å bli for komfortable i vår luksus, og forvente at den bare skal fortsette?

Du har INGEN garanti fra Gud om at du ikke mister all din formue i morgen, så forvalt den godt idag.

Avslutningsvis, kanskje vi bør ta en kikk på Pareto-prinsippet en gang til, og la det synke inn… Dette er ikke et “bibelsk” eller “åndelig prinsipp”… Men en kjapp kikk på verden kan jo nesten få oss til å tro at det er minst like sant som “Colgate-prinsippet”…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 17. mars, 2009 at 10:40 pm Kommentarer (2)

Tilbakesporings-URL http://juergen.vgb.no/2009/03/17/juergen-colgate-prinsippet/trackback/

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

2 kommentarer

  1. On 17. mars, 2009 at 11:05 pm Nunzio Sier:

    Godt resonnert og skrevet av deg igjen, Juergen! =)

    my humble thanks :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. On 18. mars, 2009 at 10:41 am skapbloggern Sier:

    Skapbloggern trenger bar gå til en av sine nærmeste, i Norge, for å se ett menneske som gir og gir tid og penger til menighet og andre. Dette menneske lever i et ulykkelig ekteskap og er omgitt av mennesker med problemer. Ikke nok med det rammes dette menneske stadig av sykdom og er hele tiden kronisk sykt. Hvor er velsignelsen spør skapbloggeren seg?….
    Dette menneske klare seg økonomisk hverken mer eller mindre, likevel litt friskere og lykkeligere er vel dette mennesket forunt å bli tenker skapbloggeren… og spør som Job hvorfor……
    Velsignelse………er da ikke bare penger?
    Hva med livsglede, frisk kropp, barn, jobb, gode venner osv.
    Skapbloggern er i en sånn hvorfor periode.
    Velsignelsen…..?
    Hun føler seg som et ressurs sterkt menneske satt på vent og undrer hva hun venter på.

    Ja, ja – egentlig skulle hun bare inn og takke hattemakeren for alle innlegene som hun bruker som inspirasjon og “åndelig føde” – denne perioden av livet, så tøyt det ut litt mer.

    Skapbloggern lurte et øyeblikk på om Jesus ville kjøpt seg bil om han kunne, men så kom hun på at han sikket ville benyttet seg av kollektivtrafikken.
    Men ville han tatt fly… ja det får hun undres over en annen gang.

    Tusen takk for tilbakemeldingen. Det kan høres litt ut som om både skapbloggeren og hattemakeren går gjennom liknende periode. Og hattemakeren er glad for at man kan oppmuntre hverandre og dele livets sorger og gleder og be for hverandre, idet man peker på Han som ikke forandrer seg selv om det er kaos rundt oss og alt blir snudd opp-ned…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00