Dette innlegget er en konklusjon på mine to foregående innlegg, som jeg håper du vil lese først:
Noen innledningsspørsmål:
- Vil Gud at alle kristne skal være rike?
- Vil kristne som lever fullstendig etter Guds vilje, stoler på Ham og har rette holdninger, alltid oppleve økonomisk og materiell framgang?
- Når Gud gir kristne et kall og en åpenbaring, vil det alltid føre til materiell framgang dersom man adlyder Gud?
- Er man utenfor Guds vilje dersom man lider?
The Prosperity Gospel, Framgangsteologien eller herlighetsteologien vil nok svare ja på disse spørsmålene.
Men består denne læren “Paulus-testen”?
Paulus av Tarsus
Paulus var ikke en av Jesu opprinnelige disipler. Hans jødiske navn var Saul, han var fariseer, elev av den berømte rabbi Gamaliel I, og han var en iherdig motstander av de kristne. Så fikk han sin Yeshua-opplevelse, og livet hans ble snudd totalt om.
Gud hadde en plan med Paulus, og Paulus ble den personen i Det nye testamentet som nest etter Jesus har fått mest fokus: Apostlenes gjerninger forteller om Paulus sitt liv som kristen. 13 av brevene i Det nye testamentet regnes å være skrevet av Paulus.
Siden hans liv har fått slik oppmerksomhet i Bibelen, så må dette forklares med at Paulus sitt liv var spesielt, og at han fikk en helt spesiell oppgave fra Gud. Ville Gud fokusert så mye på Paulus dersom ikke Paulus var et forbilde som Gud ønsker at kristne i ettertid skal lære av? Paulus var slett ikke perfekt, slik som Jesus, det eneste syndfrie mennesket, men livet han levde og visdommen og åpenbaringene han fikk fra Gud skulle stå som et lysende eksempel for all ettertid. Ingen andre av Jesu etterfølgere fikk eller vil noen gang få en slik oppmerksomhet som Paulus, for det vil ikke bli lagt til flere bøker i Det nye testamentet. De viktigste tingene Gud ønsket å vise oss om det kristne livet har Han gjort gjennom de 27 skriftene som allerede er der, og der har altså Paulus sitt liv fått en sentral plass.
Dersom vi noen gang hører en predikant framsi en GENERELL regel som skal gjelde ALLE kristne mennesker, så er det første vi bør gjøre å teste læren mot Paulus sitt liv. Dersom predikanten påstår at noe skal gjelde ALLE kristne, så skal det også gjelde Paulus. Hvis ikke, så er dette en falsk lære.
Men dersom vi tester framgangsevangeliet mot Paulus sitt liv, så kan vi fort trekke følgende slutning:
Enten så kan Paulus ikke ha levd etter Guds vilje, stolt nok på Gud, eller hatt de rette holdninger, ELLER så er beretningen om Paulus i Det nye testamentet feil, ELLER så er framgangsevangeliet feil.
Fra et kristent ståsted så vil vi åpenbart utelukke at Det nye testamentet lyver om Paulus sitt liv. Ergo står vi igjen med alternativene at enten så levde ikke Paulus etter Guds vilje (og at Det nye testamentet viser oss dette), eller så er det framgangsevangeliet hevder ikke fra Gud.
Hva sier Bibelen om Paulus?
Gud gav Paulus et kall som blant annet innebar at Paulus skulle dra til Jerusalem. Paulus forstod og han adlød Gud, og det gav ham følgende:
- Forfølgelse
- Tortur og lidelse
- Fengsel (ca 7 år)
- Fattigdom
- Henrettelse
Ikke nok med at dette var følgene av å adlyde og stole på Gud, Paulus visste allerede FØR han adlød Gud at dette ville bli resultatet, og likevel fullførte han det Gud ba ham om å gjøre:
Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus. Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv eller død verd å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde. Og nå vet jeg at alle dere, som jeg har levd blant og forkynt Riket for, aldri mer skal se mitt ansikt. Derfor erklærer jeg for dere på denne dag at jeg er uten skyld om noen forspiller sitt liv, for jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.
Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba. De brast alle i gråt og falt Paulus om halsen og kysset ham. Det som ga dem mest sorg, var det han sa om at de aldri skulle se ham igjen. Så fulgte de ham til skipet.
På vei til Jerusalem stanset Paulus i Ptolemais. Her fikk han igjen en stadfestelse av alle de vanskelige tingene som lå foran ham:
Da vi hadde vært der i flere dager, kom en profet som het Agabos ned fra Judea. Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han hendene og føttene sine. Så sa han: «Dette sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet og utlevere ham til hedningene.»
Paulus sine venner kunne nok ikke forstå at dette skulle være Guds vilje. Muligens hadde de en forestilling om “Framgangsevangeliet”, at det å adlyde Gud bare ville gi velsignelse i form av frihet, materielle goder, fravær av smerte osv.
Og naturlig nok ønsket de ikke å miste Paulus, sin gode venn og lærer.
Kanskje noen også tenkte: “Dersom noe slikt kan skje med Paulus, som lever 100% for Gud, hva med meg selv?”
De trodde nok de gjorde en god gjerning og Guds vilje da de prøvde å overtale Paulus til å ombestemme seg:
Da vi hørte dette, formante både vi og folket der på stedet Paulus og sa at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. Men han svarte: «Hvorfor gråter dere og gjør meg tung om hjertet? Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.» Siden vi ikke klarte å overtale ham, slo vi oss til ro og sa: «La Herrens vilje skje!»
Paulus gav ikke etter for “framgangsevangeliet”. Han visste at den type framgang dette falske evangeliet forkynner, ikke var den samme framgangen som Gud ønsket.
Selvsagt var det ikke Guds vilje at Paulus skulle bli torturert og drept. Guds ønske for sine elskede barn er at de skal ha det godt og ikke mangle noe ting, han ønsker oss fred og ikke ulykke.
Men Det nye testamentet viser oss tre ting:
- Det at Paulus skulle bli torturert og drept var en nødvendig konsekvens av å gjøre Guds vilje. Gud advarte ham ikke og sa: “Dersom du gjør ting feil, så vil du bli torturert og drept.”
Men Gud forutså og advarte ham og sa: “Dersom du gjør ting riktig, så vil du bli torturert og drept. Jeg ønsker LIKEVEL at du gjør dette for Meg.” - Paulus var villig til å gjøre Guds vilje til tross for denne advarselen. Han anså at ingen av de forferdelige tingene som ventet ham ville medføre at Guds vilje ikke var verdt å gjøre, og han visste at ingen av lidelsene kunne måle seg med herligheten som ventet etter hans død.
- Resultatet av å gjøre Guds vilje ble ingen materiell framgang for Paulus, men en formidabel framgang for Guds rike.
Ett eksempel er nok
Dette ene eksempelet på en kristen person som fulgte Guds vilje og hadde riktige holdninger, men som ikke opplevde resultatene som framgangsevangeliet lover, beviser helt klart at Framgangsevangeliet ikke er bibelsk når det hevder at den framgangen de forkynner er Guds vilje for ALLE mennesker.
Dette betyr selvsagt ikke at Gud ønsker annet enn godt for sine barn, eller at mennesker som opplever materielle goder ikke kan ha fått sin velsignelse fra Gud.
For Gud kaller jo ikke alle kristne til å gå gjennom de forferdelige lidelsene som Paulus gikk igjennom. Men vi må ikke glemme at også idag må mange kristne gjennom liknende lidelser. Og vi gjør disse brødrene og søstrene stor urett ved å hevde at det å stole på Gud å leve for Ham alltid – uten unntak – vil gi oss og våre barn et smertefritt liv, god utdannelse og god inntekt.
Mange ganger høres det rett og slett ut som om framgangspredikantene ikke har vært utenfor sitt eget industrialiserte land, og at de tror at utdannelse, inntekt, eget hus og eiendom er noe som er oppnåelig for alle kristne mennesker i alle land, og at med Guds hjelp så vil alle ha muligheten til å oppleve dette i sin levetid uansett hvor man bor.
Igjen bør vi nok være litt mer ydmyke overfor den luksusen vi har i vår del av verden, og ikke ta den som en selvfølge.
Jeg sier det igjen:
Gud har ikke gitt deg NOEN garanti for at du ikke mister all din formue i morgen, så forvalt den godt idag.
***
Les også følgende interessante artikkel:
http://www.igmission.org/nyhet.php?vis=61
og om de første martyrer:
Hvor ble det av åndelig rikdom opp i dette?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Altså, beklager mine halvkveda kvad. Jeg leser deg mye og liker din tilnærming til egen tro og din bevissthet.
Det jeg etterlyser er i forhold til dette:
* Vil Gud at alle kristne skal være rike?
* Vil kristne som lever fullstendig etter Guds vilje, stoler på Ham og har rette holdninger, alltid oppleve økonomisk og materiell framgang?
* Når Gud gir kristne et kall og en åpenbaring, vil det alltid føre til materiell framgang dersom man adlyder Gud?
* Er man utenfor Guds vilje dersom man lider?
—–
Den største rikdom er jo ikke målbar i materien. Jeg ble litt forvirra rett og slett.
Ja, velsignelse kan sikkert være så mangt og mye av det ser vi nok ikke før det blir tatt fra oss.
Skapbloggeren jobber med tanken – hva er det som gjør at jeg bevarer troen, og tror at jeg ikke ville falt fra, selv om det ikke fantes et løfte om himmel, dette med himmel og evighet er likevel uforståelig. Hva er det da som bevarer oss i troen. Det ser jo heller ikke ut til å gi “oss” så mange fordeler/velsignelser?. Hun aner at dette likevel har noe med følesen/erfaringen av å ha møtt Guds kjærlighet, Jesus. Dette alene er faktisk nok og overskygger det meste nær alt annet. Men hun undrer videre rundt dette med ånden, den hellige ånd, Guds virkekraft. Den ser ikke ut til å virke særlig blandt de kristene, annet enn til å bevare egen tro? I den anledning søkte hun på nettet og fant utdrag fra en gammel bok; En åndsfylt kristen. (Jeg vet ikke noe særlig om dette; Ordetslys, men fant utdragene fra denne boken spennende.)
- Da Gandhi, som er (boken ble utgitt i 1941, red. anm.) en ivrig bibelleser, en gang satt i fengsel, var det en som spurte ham: ”Hvorfor tar ikke India imot Jesus Kristus?” Gandhi svarte: ”Fordi vi, skjønt vi nærer stor ærbødighet for Kristus, ikke kan oppdage hans ånd i dem som bekjenner seg til troen på ham.”-
( Bokutdragene finnes på: http://www.ordetslys.no/bladet/2005/EnAandsfyltKristen.htm )
I dag førte skapbloggerens undring henne til å lese Lukas 9 og så måtte hun lese videre ..og det skal hun gjøre nå.
Så at skapbloggern er satt ut av spill har blitt en mulighet til å hente andre innspill som tidsklemma ellers gjør vanskelig. Aldri så galt at de ikke er godt for noe ✝
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende