Juergen: Den kristne martyr

I kristendommen er ikke martyrdøden knyttet til løftet om frelse.

Frelsen blir gitt av den Eneste som noen gang har gitt, og som er i stand til å gi, en garanti om frelse: jøden Yeshua fra Nasaret.

Han trengte aldri å stille spørsmål om sin egen frelse, for menneskehetens frelse ble gitt ved ham. Og enhver frelst person, profet, prest eller lekmann, mann, kvinne eller barn, er alle frelst pga Yeshua og hans seier over døden. Og Guds stemme stadfestet for menneskene:

Mark 1:11
Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.

Men da Jesus selv kalte seg for “Sønnen”, ble overklasse-jødene rasende på denne mannen som de mente var blasfemisk:

Joh 5:18
Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.

Joh 10:31-39
Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: «Mange gode gjerninger som er fra Faderen, har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?» Jødene svarte: «For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder? De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. Hvorfor sier dere da til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.» Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp bort fra dem.

Også da Jesus sa til en lam mann: “Dine synder er tilgitt”, reagerte de på samme måte:

«Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre enn Gud kan tilgi synder?»

Jesus visste at ved å tale sannheten så ville mange mennesker ønske å se ham drept.

Men Han gjorde det helt klart at verken jødene eller romerne kunne ta hans liv:

Joh 10:17-18:
Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.

Og Evangeliet beskriver Jesu død på korset slik:

Luk 23:46
Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

Det var altså av egen fri vilje at Jesus gav sitt liv for menneskeheten. Da disiplene ønsket å kjempe med sverd for å unngå at Jesus ble arrestert, sa han:

Matt 26:51-54
«Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»

Jesus var mer enn martyr, mer enn en religiøs person som ble drept for sin tros skyld.

Men hans vilje til å gi sitt liv som en løsepenge for hele menneskeheten, var tydligvis et sterkt forbilde for disiplenes møte med martyrdøden.

Hvis vi ser bort fra Judas, så led alle apostlene unntatt Johannes martyrdøden. De ble ikke drept i en indre strid der sjalu kristne kjempet om makten over menigheten. De ble ikke engang drept med sverd i hånd i det de kjempet en kjødelig, voldelig kamp. De ble alle torturert drept for å ha stridd den gode strid, den gode jihad, om du vil…

Og selv om Johannes døde en naturlig død, så skjedde det på fangeøya Patmos der han hadde blitt forvist, og trolig ble han torturert og måtte utføre tvangsarbeid.

Det finnes en legende om apostelen Peter som ikke står i Bibelen, men det skulle ikke forundre meg om den er sann:

Da Peter var på flukt fra henrettelse i Roma, fikk han et syn av Jesus som var på vei i motsatt retning, dvs på vei inn i byen Roma. Peter spurte hvor Jesus skulle, og Jesus svarte at han var på vei til Roma for å lide og dø sammen med de kristne som var fanget der. Da snudde Peter og gikk inn i byen igjen og aksepterte martyrdøden (http://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Peter#Martyrdom)

Men martyrdøden var altså ikke utslagsgivende for de kristne martyrenes frelse. De ble ikke mer frelst når de steinet, saget i to, kastet til løvene, korsfestet eller halshugd.

Deres egne gjerninger, til og med deres grusomme død, kunne ikke frelse dem, for man kan aldri gjøre seg fortjent til frelsen. Frelsen er en gave til enhver som velger å ta i mot og som tror at Jesus har betalt det som skal til for å oppnå frelse.

Gud krever ikke noe mer martyrdød, noe mer offer enn det Guds lam allerede har betalt: Jesu død på korset og hans seier over døden for alle mennesker som velger å ta i mot.

Så martyrdøden var “honoring, not earning”.
Martyrdøden var et mektig vitnesbyrd om at i Jesu frelse så er vi trygge uansett hva andre mennesker utsetter oss for.
Martyrdøden var et mektig vitnesbyrd om at Guds Sannhet er urokkelig

Og selv om Gud ikke ønsker at mennesker skal pines og tortureres, så er det likevel klart at martyrene som ikke fornektet sin tro, æret Gud på en helt spesiell måte.

Jesus sa:

Matt 5:10-12

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor
er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Jesus visste på forhånd hva disiplene hans måtte gå igjennom. Men han visste også at de ville holde fast på sin tro, og at deres død ville være et mektig vitnesbyrd for hele verden om hva Gud gjør i mennesker.

Bl.a sa Jesus til Peter:

Joh 21:18-19
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Og Jesus sa om de kommende forfølgelsene

Mark 13:9-11
Vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner for dem. Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag. Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

Og i Lukas:

Luk 21:12-19

Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, overgi dere til domstolen i synagogene og kaste dere i fengsel; dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Da skal dere få vitne for dem. Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men dere skal ikke miste et hår på hodet. Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.

Det er tydelig at “dere skal ikke miste et hår på hodet” (Eng: But not a hair of your head will perish.) betyr at all verdens tortur og til og med døden for Jesu navns skyld ikke vil føre til at man går fortapt, og at ingenting kan rykke en ut av Jesu hånd.

Martyren Peter er den samme Peter som fornektet Jesus da Jesus var blitt arrestert. Det er helt klart at Peter ble tilgitt for sin fornektelse, og selvsagt kan Gud også i dag tilgi en person som fornekter Jesus, inkludert under tortur eller trusler om at hans eller hennes barn vil bli drept dersom han/hun ikke “konverterer”.

Men det er blant den største ære å kunne heise Jesu banner i en slik situasjon, til og med å miste livet pga Jesus, og etter Jesu oppstandelse og utgytelsen av Den Hellige Ånd på pinsedagen, var Peter og de andre apostlene fullstendig klar over dette:

Apg 5:40-41
[de] kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.

Stefanus var den første martyren:

Apg 7:54-60
Da de hørte dette, ble de så forbitret at de skar tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Med disse ord sovnet han inn i døden.

Også idag blir mange slått, sparket, torturert og drept i ulike deler av verden fordi de tror på Evangeliet. Ofte er det kvinner og unge piker som blir mest utsatt. Og ofte blir dette utført av mennesker som tror de gjør en gudfryktig gjerning.

Daglig oppfyller disse villfarne menneskene Jesu ord med sine onde handlinger:

Joh 16:2
[...] Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.

Det kan virke utrolig at mennesker kan utføre slik ondskap, og tro at dette er Guds vilje. Men også kristne har falt i samme villfarelse, og til og med vårt eget land ble, i hvert fall til en viss grad, kristnet ved hjelp av sverd og tvang for over tusen år siden, stikk i strid med hva Evangeliet står for. Og opp gjennom historien har villfarne kristne drevet med forferdelige grusomheter og torturert og brent “kjettere” på bålet.

At slik villfarelse skjer den dag i dag, er selvsagt utrolig tragisk, uansett hvilken religion ofrene tilhører, og uansett hvilken religion overgriperne tilhører.

Jesus har sagt at vi ikke skal gjengjelde ondt med ondt:

Matt 5:43-48

Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

Dessverre blir resultatet ofte at de kristne flykter ut av landet. Men det er også naturlig at stadig forfølgelse, og det å bli behandlet som mindreverdige mennesker, og særlig når det går ut over barn og kvinner, kan føre til at kristne tyr til vold, både i selvforsvar og som hevnaksjon.

Andre igjen lar seg konvertere fordi det er den mest lettvinte løsningen… Da får man beskyttelse, man får lettere arbeid og inntekt.

Men disse forfulgte kristne er Guds øyensten, og vi i komfortable Vesten har så lett for å glemme våre brødre og søstre som blir utsatt for ondskap. De trenger vår forbønn og oppmuntring. Og deres tro og tillit til Frelseren er et mektig vitnesbyrd for hele verden, inkludert deres egne overgripere. Og de trenger styrke for å ikke falle for fristelsen til å synke ned på sine overgriperes nivå.

Men en dag skal også overgriperne bøye sine knær og bekjenne at Jesus er herre:

Fil 2:10-11

[...] hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Mange her i Vesten vet ikke en gang at man kan hjelpe forfulgte kristne… Men det finnes mange organisasjoner der man kan involvere seg. Hva med å sende et oppmuntrende brev til en bror eller søster i fengsel for vår Frelsers skyld?

Anbefalt lesning:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 23. juli, 2010 at 1:01 pm Kommentarer (0)

Tilbakesporings-URL http://juergen.vgb.no/2010/07/23/juergen-den-kristne-martyr/trackback/

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00